Masoud Pezeshkian er sønn til Irans president Yousef Pezeshkian. I dagbokopptegnelser på Telegram kommer han med oppsiktsvekkende avsløringer av hva som foregår blant ledelsen. Han sier de er grepet av frykt for å være nestemann på israelernes likvidasjonsliste. – Hvis vi ikke klarer å beskytte våre ledere, taper vi krigen, skriver Masoud.

Lederne må bruke mye av tiden på å beskytte seg.

«Jeg tror noen politikere er i ferd med å få panikk», skrev han den sjette dagen av krigen, i begynnelsen av mars. «Folket er sterkere og mer motstandsdyktig enn våre eksperter og politiske ledere. Vi må stadig minne oss selv på at nederlaget først kommer når vi føler oss beseiret.»

Det er en stor innrømmelse fra en som er sønn av presidenten: at folket er sterkere.

Særlig likvideringen av Ali Larijani rystet ledelsen.

Pezeshkian skrev i dagboken sin at å beskytte tjenestemennenes liv, er blitt landets viktigste prioritet. «Å få slutt på de målrettede drapene», sa han, «er nå et spørsmål om ære».

Marienlyst og Akersgata understreker Irans motstandskraft. Masoud skriver noe annet:

Pezeshkian fortalte at han deltok på et møte med regjeringsrepresentanter i krigens første uke, der det oppstod uenighet om strategien.
«Den største og mest alvorlige uenigheten vi har, er: Hvor lenge skal vi kjempe?» skrev han. «For alltid? Til Israel er ødelagt og USA trekker seg tilbake? Til Iran ligger i ruiner og vi overgir oss? Vi må vurdere de ulike scenariene.»

Det er åpenbart at israelske likvidasjoner tar sikte på å bryte ned ledelsens vilje til å kjempe. Hvis de ikke kan kommunisere, hvis de ikke kan bevege seg, ikke møtes, vil systemet bryte sammen. En må gå ut fra at Israel og USA sitter på kunnskap om moralen innad.

På et tidspunkt ba president Pezeshkian nabolandene om unnskyldning. Det husker vi. Men sønnen forteller at budskapet ble møtt med raseri blant hardlinerne.

Pezeshkian forsvarte sin far med nebb og klør etter at denne i en videomelding 7. mars ba arabiske land om unnskyldning for angrepene og sa at de ville bli stoppet. Konservative og militære ledere reagerte med sinne på unnskyldningen, og presidentens løfte om å stanse angrepene, ble trukket tilbake i løpet av få timer.

«Å be naboene om unnskyldning er en etisk plikt, ikke en juridisk», skrev den yngre Pezeshkian. Han sa at folk som bor i arabiske land i Persiabukta, ikke hadde gjort noe galt, og at krigen hadde snudd opp ned på livet deres.

Presidenten måtte trekke unnskyldningen tilbake! Det er denne do or die-holdningen som kan felle regimet. Dødsdommer over landets egne idrettsstjerner er dårlig reklame. Det fjerner all sympati.

Masoud nektet å tro det da nyheten kom om at Larijani var drept.

Men i dagboken sin skriver Yousef Pezeshkian at hvis ikke Iran klarer å stanse de målrettede drapene, «vil vi tape krigen».

Dagboknotatene viser at Israels likvidasjoner virker. Regimet faller fra hverandre.

https://www.nytimes.com/2026/03/20/world/middleeast/iran-pezeshkian-son-diary.html

Kjøp bøker fra Document Forlag her!