I 1996 avskaffet den sosialdemokratiske regjeringen i Danmark formuesskatten. Nå vil de gjeninnføre den. Det har satt fyr på valgkampen.

Det er som om man ser fjorårets norske stortingsvalg i reprise: Dansk Industri kommer med krisespådommer
, og sjefene for byggevarekjeden Harald Nyborg og vindkraftselskapet Vestas
truer med å rømme landet. Og grunnen?

Statsminister Mette Frederiksen og Socialdemokratiet har foreslått en skatt på 0,5 prosent for all formue over 25 millioner danske kroner for enslige, og 50 millioner for par.

25 millioner danske kroner tilsvarer rundt 37,5 millioner norske. Partiet anslår at totalt 22.000 av Danmarks innbyggere risikerer å rammes, og det kan hente inn 6–7 milliarder danske kroner i året til den danske statskassen.

Danskene hadde en slik skatt tidligere, men den forsvant i forbindelse med et budsjettforlik på 1990-tallet, ifølge lex.dk. Socialdemokratiet foreslår i samme slengen å bruke pengene til å redusere klassestørrelser i skolen og fjerne eiendomsskatt på boliger som er verdt mindre enn én million danske kroner, skriver DR.

Forslaget får jubel på dansk venstreside, men regjeringskollega Lars Løkke Rasmussen (oftest kalt Lars Løkke) fra Moderaterne er ikke like fornøyd. Også en annen av Socialdemokratiets potensielle samarbeidspartnere, Radikale Venstre, er misfornøyd.

– Grunnen til at vi har en så god økonomi som vi har, er at næringslivet virkelig har bidratt. I Norge har man prøvd å innføre en formuesskatt, og det har betydd at veldig mange har flyttet deres bedrifter ut, sier partileder Martin Lidegaard.

Danske valgkamper er alltid uforutsigbare, og årets variant er intet unntak. Som i Norge har dansk politikk pleid å være preget av «røde» og «blå» blokker, men de siste tre og et halvt årene har landet vært styrt av en uvanlig konstellasjon. Mette Frederiksen og Socialdemokratiet har tatt med seg det største borgerlige partiet – Venstre – og Moderaterne inn i regjering.

Og hvem er så Moderaterne? Det er et sentrumsborgerlig parti, stiftet av Lars Løkke – som forlot Venstre etter nærmere 40 år og to statsministerperioder i 2021.

Den noe uvanlige sammensetningen holdt det altså gående i nærmere tre og et halvt år, men selv Frederiksen
måtte innrømme at det var «en merkelig regjering». Nå står både Socialdemokratiet og Venstre i en spagat: De sitter i regjering sammen, og er sånn sett enige om de store linjene.

Likevel er de hverandres hovedmotstandere. På tross av det kan de heller ikke utelukke at de fortsetter i regjering sammen etter valget. For Løkke er øvelsen noe enklere: Moderaterne er godt fornøyd med dagens sentrumsregjering.

Til og med selve utskrivelsen av valget var uforutsigbar. I Danmark kan statsministeren utskrive valg når som helst, og mange ble tatt på senga av at Mette Frederiksen kunngjorde valget fra Folketingets talerstol 26. februar.

Ifølge dansk TV 2
hadde til og med Folketingets president Søren Gade blitt tatt med buksa nede – bokstavelig talt: Da Frederiksen ringte ham på formiddagen for å diskutere saken, satt han på toalettet. Gade syntes det var upassende å ta en telefon fra statsministeren mens han gjorde sitt fornødne, så hun fikk vente.

Det er ikke bare debatten om formuesskatten som får den danske valgkampen til å minne om den vi hadde her i Norge i høst. Det er nemlig store avstander mellom de borgerlige partiene også. Venstres Troels Lund Poulsen er den mest åpenbare statsministerkandidaten, men med knapt 9 prosent oppslutning er ikke Venstre størst på borgerlig side engang.

Liberalistiske Liberal Alliance har den æren – men partileder Alex Vanopslagh har kommet med noen kraftige forbehold dersom han skal bli statsminister. Ikke bare skal hans parti være størst på borgerlig side, men det skal være borgerlig flertall – altså skal det ikke bygges samarbeid i sentrum. Det er imidlertid ikke bare statsministerspørsmålet som gjør at DRs politiske analytiker Rikke Gjøl Mansø skriver
at «blå blokk ligner mer en blå flokk».

Der det i Norge var SV som stilte et oljefondsultimatum, er det ytre høyre-partiet Dansk Folkeparti som trår til i Danmark. Leder Morten Messerschmidt støtter ingen regjering som ikke sørger for at «flere muslimske innvandrere forlater Danmark enn kommer inn».

Meningsmålingene gir ikke dagens regjering flertall. Socialdemokratiet, Venstre og Moderaterne er alle blitt skadelidende. Moderaterne og Venstre står til å gjøre sine verste valg noensinne, Socialdemokratiet sitt verste siden 1903.

Problemet er at det heller ikke er noe åpenbart flertall andre steder. Ser man på blokkene, er det et knapt overtak til de «røde» partiene på de fleste målingene, forutsatt at man tar med Socialdemokratiet. Det er imidlertid ikke snakk om noe flertall. På Voxmeters måling
2. mars får rød blokk 85 av 179 mandater. Borgerlig blokk får på samme måling 78 mandater.

Nøkkelen sitter, ifølge de fleste meningsmålingene, hos Lars Løkke og Moderaterne. Til like stor fortvilelse for hans gamle kampfeller på borgerlig side som for hans gamle hovedmotstandere på venstresiden.

(©NTB)