Når vi befinner oss på våre ørkenreiser, når alt rundt oss truer og skremmer, når ingenting føles trygt og når vi ikke ser noen ende på elendigheten – er det aldri håpløst. Prøvelsene er bare prøvelser, mørket vil ikke vinne. Billedlig talt vil ikke de ville dyrene spise oss.

Fordi vi er beskyttet. Englene våker over oss. De hjelper oss gjennom prøvelsene, ett skritt av gangen, til vi når det grønne gresset på den andre siden av ørkenen vår. Kanskje må vi gå lenge. Lenger enn vi vil og lenger enn vi tror vi kan takle. Men selv en ørken har sine begrensninger.

For deg og meg handler det «bare» om å møte det som kommer, og fortsette. Eller for å sitere Winston Churchill: «If you’re going through hell, keep going.»

Velkommen til å lytte til våre tanker før søndagen!

1. søndag i fastetiden

Straks etter drev Ånden ham ut i ødemarken, og der var han i førti dager og ble fristet av Satan. Han holdt til blant villdyrene, og englene tjente ham.

Markus 1, 12-13