Samlet størrelse for de kommersielt viktigste norske fiskebestandene i 2025 var litt over 17 millioner tonn. I toppåret 2013 var det nær 35 millioner tonn.

Torsdag presenterer Havforskningsinstituttet (HI) Ressursoversikten 2026. Den gir oppdatert status for våre kommersielt viktigste havressurser og hvordan klimaendringene forventes å påvirke utviklingen fremover. Forrige tilsvarende rapport kom i 2018.

– Det var en positiv bestandsutvikling fra årtusenskiftet, opp til nesten 35 millioner tonn i toppåret 2013. Og så har de samlede ressursene blitt redusert til litt over 17 millioner tonn i fjor. Vi visste om nedgangen for torsk, skrei, sild og makrell, men ikke at det i sum var snakk om så mye. Så det var litt overraskende med såpass store utslag, sier forskningsdirektør Geir Huse til NTB.

Det har spesielt vært en nedgang i mengden pelagisk fisk, der de vanligste artene er sild, makrell, lodde og brisling. I 2013 var det nær 27 millioner tonn pelagisk fisk, redusert til rundt 12 millioner tonn i 2025.

Rapporten gir en oversikt over tilstanden for de 46 økonomisk viktigste bestandene som Norge fisker på. Bestandene er vurdert med trafikklyssystem og gitt grønn, gul eller rød status for rekruttering (tilvekst), biomasse (bestandsstørrelse) og fisketrykk.

Bare fem av de 46 bestandene får karakter grønn for alle kriteriene: Breiflabb-bestander i sør og nord, samt stortare, og bestanden av hvitting og rødspette i Nordsjøen.

Torsk, hyse og sei er de viktigste bunnfiskartene i norske farvann, både når det gjelder fangstmengde og økonomisk verdi. Både for torsk og skrei står det dårlig til, spesielt lengst sør i Nordsjøen. For hyse og hvitting i Nordsjøen er fiskepresset derimot lavt, og gytebestanden er på grønt nivå for begge artene.

For makrellen er gytebestanden nå på et kritisk lavt nivå etter en tiårsperiode med lav til middels rekruttering og et for høyt fisketrykk de siste årene.

For NVG-sild så er både 2021 – og 2022 – årsklassene sterke, og gytebestanden forventes å øke fremover.

De siste tre årene har havtemperaturene i de norske fiskehavene Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet vært rundt 0,25 grader over normalen. Kystområdene, som også er svært viktige for fisket, har vært 0,5 – 1,2 grader over normalen, som er høyere enn noen gang tidligere. Nordøst -Atlanteren er blant områdene i verdenshavene som nå varmes opp raskest.

– Det er snakk om cirka 2,5 ganger det globale gjennomsnittet, ifølge HI sin rapport.

Det vil alltid være naturlige variasjoner i havtemperatur, men en gjennomgående global temperaturøkning har nå hevet temperaturkurven: Både de høyeste og de laveste temperaturene er generelt høyere enn tidligere.

Vannet ned til 200 meter langs kysten har hatt sterkere oppvarmingstrend enn havområdene. Sjøtemperaturen ved kysten har hatt en spesielt sterk økning etter 2018. Kysten langs Sør- og Vestlandet var rekordvarm i 2025, med høyere sjøtemperaturer enn noen gang tidligere også langt ned i dypet ved kysten.

– Klimaendringene blir bare mer og mer tydelige, og det har til dels store konsekvenser for fiskebestandene våre, sier Huse.

Rapporten ser nærmere på utviklingen for klima og dyreplankton. Sammenstillingen av disse to viser at klimaet er betydelig varmere enn normalt, mens mengden plankton er lavere enn normalt i både Norskehavet og Barentshavet.

En lavere bestand av dyreplankton, som er næringsgrunnlag for spesielt pelagisk fisk, er en viktig indikator på endringer i de marine økosystemene. Mindre plankton får ringvirkninger for næringstilgang også for andre arter, høyere opp i næringskjeden

HI påpeker at ressursene i tillegg er under større press i dag, enn de var for 125 år siden, da HI begynte sin overvåking.

– Fiskeriene har blitt mer industrialiserte og redskapene flere, og summen av menneskelige påvirkninger øker, slår de fast.

– Dette er kritiske ressurser. Det er store eksportverdier for Norge, men det er også mat, arbeidsplasser og egenberedskap, sier Huse, som innrømmer at det ikke er bare bare å gå inn med enkelttiltak for å balansere et så enormt økosystem som havet.

– En ting vi kan gjøre, er å ta bedre vare på hver enkelt fisk, la den vokse seg større før den kan fiskes. Hvis man hever minstemål, lar hver enkelt fisk vokse mer, kan det gi økt biomasse og mer utbytte for fiskerne. Og for noen bestander vil det å redusere fisketrykket øke det langsiktige utbyttet av fiskeriene.

(©NTB)