Grønland-saken har på kort tid blitt en av de mest krevende utenrikspolitiske utfordringene Norge står overfor i 2026. Danmark og Grønland har avvist ethvert salg eller overføring av suverenitet, og europeiske land har sendt symbolsk militært personell til Grønland for å vise solidaritet. USA truet for noen dager siden med straffetoll mot Norge og flere europeiske land med mindre det kommer en «deal» som gir USA større kontroll over Grønland.

Trump agerer, Europa reagerer

Når Trump kommer med utspill, er Europa ti skritt bak. Vi kommer løpende til Det hvite hus med lua i handa. Denne gangen har det gått så langt at EU tar på seg morskt ansikt og sier at vi ikke aksepterer dette, at vi skal komme med en samlet reaksjon (vi skal bare koordinere 27 land først, akkurat som i Ukraina-krigen). Støre har sendt Trump en streng tekstmelding, og Moxnes vil sende en fregatt for å skremme Trump.

For å få autoritet, må Europa sette agendaen, invitere Trump til forhandlinger. Det nytter ikke å rope over Atlanteren gjennom aviser. Trump er ekstremt forutsigbar. Vi kjenner hans mål, retorikk og forhandlingsstrategier gjennom flere år. Derfor må vi droppe tomme ord og å rope «urettferdig», vi må handle realpolitisk: finne løsninger sammen med USA.

Norge befinner seg i en særlig utsatt posisjon: Vi er NATOs nordligste flanke, vi har direkte grense mot Russland i Arktis, vi er avhengige av USA for forsvar i nord, og vi har økonomiske interesser i Arktis (fiske, shipping, mineraler). Samtidig er vi en del av Rigsfællesskapet via historiske bånd og NATO-samarbeid med Danmark. Hvordan bør Norge navigere?

1. Unngå offentlig konfrontasjon – prioriter kulisse-diplomati

Norges sterkeste kort er vår tradisjon som lavmælt, troverdig og strukturert aktør i internasjonalt diplomati (Oslo-avtalen er bare ett eksempel). Offentlige harde uttalelser eller symbolhandlinger vil mest sannsynlig eskalere konflikten og gjøre det vanskeligere for Trump å trekke seg tilbake uten å tape ansikt.

Vi kan f.eks. invitere til et raskt, ikke-offentlig militært nivå-møte (forsvarssjef-nivå) innen utgangen av januar 2026. Vertskap kan være Danmark (som leder Operation Arctic Endurance) med Norge og Sverige som medvert. Agenda kan være praktisk samarbeid i Arktis (etterretningsdeling, patruljekoordinering, responser på russisk aktivitet). Målet er å vise konkret handling og intensjon om partnerskap – ikke å diskutere Grønland-suverenitet eller tariffer. Hvis enighet om utkast oppnås, kan pressen inviteres etterpå med en felles «win-win»-fremstilling av saken.

2. Bruk forsvarssjefen som brobygger

General Eirik Kristoffersen har både faglig tyngde og personlig troverdighet. Han har erfaring fra skarpe oppdrag (Afghanistan), han snakker direkte og folkelig, og han har vist at han er åpen for dialog med Russland der det er mulig – samtidig som han understreker sterkt forsvar. Dette er en profil Trump historisk har respektert.

Kristoffersen kan ta initiativ til et innledende møte via NATO-kanaler (ikke via UD eller regjeringen først). Han kan snakke «faget» med en amerikansk general fra Northern Command eller Joint Staff. Dette viser handling fremfor ord – akkurat det Trump ofte reagerer positivt på.

3. Ikke bruk Oljefondet som pressmiddel

Å true med å trekke Oljefondets investeringer ut av USA som mottiltak mot tariffer, ville vært en alvorlig feil. Det ville blitt tolket som en fiendtlig handling, gitt Trump en perfekt unnskyldning til å eskalere til NATO-trusler, og skadet Norges troverdighet som ansvarlig investor. Oljefondet er ikke et politisk verktøy.

Vi må holde Oljefondet helt utenfor den politiske konflikten. Det er Norges fremtidige pensjoner og økonomiske sikkerhet – ikke et kort i et spill med USA.

4. Støtt Danmark og Grønland uten å provosere USA

Norge bør fortsette å vise solidaritet med Danmark og Grønland, men på en måte som ikke oppfattes som anti-amerikansk.

Konkret kan vi sende et begrenset antall norske offiserer til Grønland som del av NATO-øvelsen – men kommunisere tydelig at dette er for å styrke felles beredskap i nord, ikke for å «forsvare Grønland mot USA».

Understreke i alle uttalelser at Norge ønsker tettere samarbeid med USA i Arktis, og at vi ser USA som vår viktigste allierte.

5. Forbered en «win-win»-pakke i kulissene

Hvis et innledende militært møte lykkes, kan Norge bidra til å forme en større pakke som begge sider kan selge som seier:

• Utvidet amerikansk tilstedeværelse på Grønland (nye sensorer, flere personell) innenfor eksisterende avtaleverk.
• Felles NATO-øvelser i Arktis med tydelig norsk og nordisk deltakelse.
• Praktisk samarbeid om sjeldne jordarter og mineraler (uten at Grønland «selges»).
• Lettelser eller utsettelse av tariffer mot Norge og Norden som «gest» for samarbeidet.

(De to sistnevnte punktene hører ikke hjemme på det første møtet, siden dette ikke har med Forsvaret å gjøre.) Dette gir Trump mulighet til å si «vi har styrket vår posisjon i Arktis», og Europa/Danmark kan si «vi har sikret suverenitet og samarbeid».

Handle ut fra hva Norge tradisjonelt er gode på

Norge bør gå tilbake til det som historisk har vært vår styrke: Lavmælt, strukturert og proaktivt diplomati – med fokus på handling fremfor ord. Et raskt, ikke-offentlig militært nivå-møte initiert av forsvarssjef Kristoffersen kunne vært det første steget. Det ville vist intensjon om samarbeid, gitt Trump en vei til å avblåse tariff-trusselen uten å tape ansikt, og unngått ytterligere eskalering.

Hvis vi fortsetter med offentlig konfrontasjon og symbolhandlinger, risikerer vi at Trump går videre til trusler om å trekke seg ut av NATO – og da blir det vanskeligere å snu. Tiden er knapp, men et lite, diskré møte før 1. februar kunne sannsynligvis endret mye. Norge har gjort det før. Vi kan gjøre det igjen.

Opprinnelig publisert på artikkelforfatterinnens Substack.