Mary Gonzalez kom til Norge som 8-åring. I dag har hun ett budskap til norske journalister og venstreside: Slutt å late som dere forstår Venezuela.

– Jeg er født i Venezuela. Jeg kom til Norge da jeg var åtte år, etter at Chávez-regimet strammet grepet om oljeselskapet PDVSA og ryddet ut ansatte som ikke var lojale, sier Mary Gonzalez til Document.

I en video på TikTok tok hun et kardinaloppgjør med norsk presse, politikere og journalister som har fremstilt det som at Donald Trump overkjører folkets vilje i Venezuela.

Hun beskriver et Venezuela der politisk makt ble gjort om til kontroll over arbeidslivet, og der oljesektoren – selve livsnerven i økonomien – ble politisert. Under den store oljekonflikten i 2002–2003 ble over 18.000 ansatte i PDVSA avskjediget. En av dem var hennes far.

Gonzalez forteller at Norge på samme tid trengte ingeniører, særlig i Stavanger-regionen, og at mange venezuelanere fikk jobb i norske industribedrifter, spesielt knyttet til oljebransjen.

Men Venezuela slapp aldri taket.

– Jeg har sett familie og søskenbarn som spør om penger for å kjøpe en t-skjorte, fordi de ikke har penger i det hele tatt. Det er mye mangel på grunnleggende behov. Venner som har blitt drept, opplyser Gonzalez.

Hun forteller også om bestemoren som måtte til Norge da helsetilstanden sviktet, og en annen bestemor som flyktet videre til Mexico.

– Jeg har sett for mye til å holde kjeft, opplyser Gonzalez.

I intervjuet retter hun særlig skyts mot det hun mener er en naiv, politisert og skjev fremstilling av Venezuela i europeiske medier – og i norske redaksjoner.

Den 25 år gamle kvinnen beskriver seg selv som venezuelaner, og er glad i hjemlandet sitt. Hun jobber til daglig som makeup-artist, og det var en spesiell ære for henne da hun fikk anledning til å sminke datteren til María Corina Machado.

Som makeup-artist og venezuelaner var det et stort øyeblikk å få sminke datteren til María Machado, Ana Corina Sosa. Foto: Privat

– Folk følger ikke med på Venezuela. De vil ikke vite. De vet ikke hvordan det er å sulte, eller å stå i timesvis for å få en kartong med melk. De kommer ikke til å frykte å gå ut på gaten og at politiet kommer og tar deg fordi du sier at du ikke liker regimet, opplyser Mary Gonzalez.

Hun sier hun både blir sint og oppgitt når hun ser vestlige kommentatorer omtale latinamerikansk sosialisme i «mykere» ordelag, samtidig som de hamrer løs på Trump som om det er samme kategori.

– En liten del av meg blir kjempesint, og tenker «du er så dum». Men de vet jo ikke hvordan det er å flykte fra dette diktaturet, opplyser Gonzalez.

Gonzalez peker på at internasjonale observatører og menneskerettighetsorganisasjoner har beskrevet en langvarig og brutal undertrykking i Venezuela. Carter Center slo etter presidentvalget i 2024 fast at valget ikke oppfylte internasjonale standarder, og at de ikke kunne verifisere eller underbygge resultatene som ble erklært av valgmyndighetene. The Carter Center Human Rights Watch har også beskrevet omfattende overgrep, vilkårlige arrestasjoner og vold etter valget.

Hun trekker frem politiske fanger som et konkret eksempel på virkeligheten hun mener blir bortforklart.

– Alt av medier og journalister blir styrt av regimet. Det er 1300 som er i fengsel av politiske grunner, opplyser Gonzalez.

Tallet varierer mellom kilder og perioder, men både organisasjoner og internasjonale medier har i nyere tid omtalt at hundrevis fortsatt sitter fengslet av politiske årsaker, samtidig som myndighetene gjennomfører selektive løslatelser.

Reuters rapporterte nylig at menneskerettighetsorganisasjoner anslår rundt 900 politiske fanger i Venezuela, samtidig som regjeringen benekter at de finnes.

Gonzalez mener det er selve mønsteret som er poenget: Et regime som strammer grepet, samtidig som det forsøker å kjøpe tid, endre narrativet og splitte motstanden.

Demonstrerer: Mary Gonzalez har gjentatte ganger demonstrert mot Maduro-regimet og for frihet for folket. Foto: Privat

Hun beskriver også det økonomiske sammenbruddet som bakteppe: hyperinflasjon, tomme hyller og et land som gikk fra oljerikdom til fattigdom.

IMF anslo i 2018 at inflasjonen kunne passere 1.000.000 prosent – et nivå som sier alt om hvor total kollapsen var.

Når det gjelder veien videre, sier Gonzalez at hun håper på et reelt maktskifte – og peker på opposisjonens ledelse.

– Det jeg har lyst til at skal skje, er at man skal gi styre til dem som fortjener styre, opplyser Gonzalez.

Hun peker spesielt på de reelle valgvinnerne ved forrige korsvei, som er Edmundo González og María Corina Machado.

Mary kom til Norge som 8-åring og beskriver seg selv som venezuelaner. Men har en stor kjærlighet for landet, og ikke minst Stavanger hvor hun er vokst opp. Foto: Privat

I tillegg må landet åpne økonomien igjen.

– Om vi må bytte litt olje for å få litt verdighet, så er det verdt det. Vi skal liksom sulte mens Maduro chiller med Rolex på hånden. Det er helt utrolig, opplyser Mary Gonzalez.

Til slutt vender hun tilbake til det som provoserer henne mest i norsk offentlighet: at lidelsene hennes hjemland har gått gjennom, i perioder blir behandlet som et ideologisk argument – ikke som en advarsel.

– Hvor var all denne oppmerksomheten i 2017, da det var aller verst. Ingen hørte på oss da, sier hun.

Kjøp «Fyrsten» av Machiavelli fra Document her!