Øynasjonen Palau, med knappe 18.000 innbyggere, blir en viktig brikke i president Donald Trumps innvandringspolitikk.

For å ta imot 75 migranter fra USA belønnes øystaten med store pengebeløp og ny infrastruktur.

Mens debatten om asylmottak og returavtaler går høyt verden over, har USA og Palau inngått en konkret avtale. Den lille øynasjonen i Stillehavet skal ta imot 75 personer som har oppholdt seg ulovlig i USA.

Avtalen kommer i kjølvannet av at president Donald Trump har intensivert arbeidet med å slå ned på ulovlig innvandring og gjennomføre massedeportasjoner.

En gullkantet avtale

For Palau, som består av vulkanske øyer og korallrev øst for Filippinene, er avtalen økonomisk innbringende. Landet har behov for arbeidskraft, men får også solid betaling for tjenesten.

Avtalen innebærer følgende økonomiske pakke for Palau:

Direkte betaling: USA betaler opptil 100.000 dollar per migrant Palau tar imot. Totalt kan dette beløpe seg til 7,5 millioner dollar (ca. 75 millioner kroner).

Velferd og politi: USA bidrar med ytterligere 8 millioner dollar øremerket styrking av landets pensjonsordning og politivesen.

Infrastruktur: Amerikanerne forplikter seg også til å bygge et nytt sykehus og forbedre øyenes kapasitet til å håndtere naturkatastrofer.

Har vetorett

Det amerikanske utenriksdepartementet kaller avtalen et skritt for å styrke sikkerheten i begge samfunn og fremme en tryggere Indo-Stillehavsregion.

Det presiseres at migrantene som sendes over havet, ikke er under straffeforfølgelse i USA. Palau har også sikret seg retten til å si nei; de kan avvise personer de ikke ønsker å ta imot.

USA har den siste tiden inngått lignende avtaler med flere andre land, inkludert Kosovo, Eswatini, Ghana, Rwanda og Sør-Sudan.

Strategisk viktig mot Kina

Forholdet mellom USA og Palau stikker dypere enn bare migrasjon. Øystaten var okkupert av Japan før den ble erobret av USA under andre verdenskrig, og Palau var under amerikansk tilsyn frem til selvstendigheten i 1994.

Landet er fortsatt sterkt knyttet til USA gjennom forsvarssamarbeid og økonomisk bistand. Under president Surangel Whipps, som tok over i 2020, har USA utvidet sine militære interesser på øyene.

Dette inkluderer utplassering av langdistanse-radarsystemer som anses som strategisk viktige i USAs rivalisering med Kina.

Kjøp Hans Rustads bok om Trump her! E-boken kan du kjøpe her.