Når myndighetene tier, tar ryktene over. Vi nordmenn vet altfor godt hvordan det føles.

Etter skytingen ved Brown University oppsto et velkjent og urovekkende mønster. I stedet for tydelig og rask informasjon valgte myndigheter og universitetsledelsen å holde tilbake sentrale detaljer.

Resultatet var et informasjonsvakuum, et tomrom som raskt ble fylt av rykter, spekulasjoner og konspirasjonsteorier som det så flott heter i dag.

Det er forståelig at enkelte opplysninger holdes tilbake for å beskytte en pågående etterforskning, men det er også tydelig når informasjon tilbakeholdes av andre grunner enn dette.

Kongsberg-massakren

Nysgjerrighet er naturlig i møte med tragedier. Å skylde på publikum for å spre desinformasjon, samtidig som man selv kontrollerer informasjonsflyten, gjør bare problemet verre.

Dette har vi sett mange ganger før, men Brown-saken kan være et av de mest ekstreme eksemplene på lang tid.

Fenomenet er ikke unikt for USA. Det skjer også i Norge gang på gang, Og når jeg tenker på noen av de verste eksemplene, kommer massakren i Kongsberg til minnet.

Etter drapene i Kongsberg førte ryktespredningen til at kommentarfelt ble stengt. Dette fremgikk av en NTB-melding publisert på Document i 2021.

Tilfeldigvis var det også en fremhevet leserkommentar fra en av våre trofaste lesere, On My Doorstep, som skrev: – Hva forventer de når de selv holder tilbake informasjon?

Nettopp. Og det er å holde tilbake informasjon er dét denne saken handler om.

Anne Coulters lov

Her kommer jo også «Coulters lov» inn, en påstand fremsatt av den konservative kommentatoren Ann Coulter. Den sier at jo lengre tid det tar før amerikanske medier identifiserer en masseskyter, desto mindre sannsynlig er det at gjerningspersonen er en hvit mann.

Ann Coulters lov anses som kontroversiell, men med mindre man har levd under en stein de siste 20 årene, vet de fleste at den stemmer.

I dagene etter skytingen oppfordret universitetsledelsen, inkludert president Christina Hull Paxson, offentligheten til å ikke spekulere. Lokale myndigheter, som ordfører Brett Smiley, advarte også mot «nettetterforskning» i sosiale medier.

Spørsmål og offentlig nysgjerrighet ble fremstilt som farlig, samtidig som studenter, lokalsamfunnet og befolkningen ellers forsøkte å forstå hva som hadde skjedd midt i sjokk og frykt.

Men er det egentlig urimelig å forvente svar etter en så ubegripelig tragedie?

Mustapha og Benjamin

Bare timer etter hendelsen fjernet Brown University en persons digitale fotavtrykk fra universitetets nettsider. Biografier og eksempler på engasjement i studentmiljøet fra en student med fornavnet Mustapha forsvant stille.

Dette spredte seg raskt på sosiale medier og Mustapha ble utpekt som mistenkt. Universitetet sendte raskt ut en uttalelse som advarte mot skadelig «doxxing» av en av sine studenter, og gjorde det klart at å rette seg mot enkeltpersoner kunne påføre uopprettelig skade.

Dette skjedde også med den feilaktig siktede Benjamin Erickson, som ble hengt ut i landsomfattende medier og spredte seg på sosiale medier. Men ledelsen ved Brown sendte ikke ut noen pressemeldinger om ham.

Universitetet forklarte senere at informasjonen om studenten ble fjernet som et sikkerhetstiltak, noe som viser at Mustaphas sikkerhet betydde noe for dem, men ikke Benjamins.

Mustapha er en førsteårsstudent som studerte internasjonale relasjoner og antropologi, med fokus på Midtøsten. Han er palestinsk flyktning, født og oppvokst i Libanon, og en aktiv pro-palestinsk student på campus.

Med denne bakgrunnen er det ikke overraskende at spekulasjonene raskt dreide mot bredere kultur- og konfliktlinjer på campus. Brown, den mest liberale av Ivy League-universitetene, har de siste årene vært et arnested for radikal pro-palestinsk aktivisme.

Ella skutt flere ganger?

At det første offeret for skytingen var en av få studenter som åpent identifiserte seg som republikaner og Trump-tilhenger, la ytterligere et lag til spekulasjonene blant folket. I tillegg var Ella Cook en troende kristen, en gruppe som ofte er mål for islamistisk vold verden over.

Deretter rapporterte enkelte medier at hun ble skutt flere ganger, noe som bidro til spekulasjonene. Ikke én eneste gang avslørte pressekonferansene hva som faktisk skjedde i klasserommet, grunnleggende informasjon som ikke ville ha skadet etterforskningen.

Den colombianske politisjefen sa på en pressekonferanse fire dager senere at de ikke engang hadde snakket med dem som var i klasserommet, men fortsatt samlet informasjon.

I fravær av rask og åpen informasjon begynte noen umiddelbart å trekke forbindelser mellom offerets politiske ståsted, aktivistkulturen på campus og universitetets håndtering av sikkerhet og kommunikasjon.

Når den første som ble skutt var en av få konservative på campus og Trump-tilhenger, var det for mange naturlig å tenke at hun kunne være et mål for noen på venstresiden, inkludert en radikal pro-palestinsk aktivist.

Samtidig skjedde Bondi-massakren dagen etter, noe som minnet mange om hvor ofte islamistisk terror rammer. Begge skjedde under Hanukkah-feiringen, og hva skal vi egentlig tenke om det?

Rasistisk profilering

Jeg har ingen problemer med å innrømme at også jeg tenkte at Mustapha kunne være en mistenkt, selv om jeg samtidig undret meg over hvordan ingen skulle ha gjenkjent ham.

Men slike tanker er det visst ikke tillatt å ha når det gjelder medlemmer av «fredens religion», fordi det stemples som rasistisk profilering.

Jeg spekulerte også på om det måtte være en fanatisk liberal som hatet konservative, som Ella. Kanskje en copycat av Tyler Robinson eller Thomas Matthew Crooks, drevet av samme mørke motiv.

Så i dag ser vi selvrettferdige, islamofile liberale på sosiale medier som «feirer» at gjerningspersonen viste seg å være en hvit mann fra Portugal, og samtidig anklager alle som mistenkte Mustapha for rasisme og bigotteri.

Samtidig nevner de ikke Benjamin Erickson, som ble feilaktig arrestert og holdt i flere timer. Det er ikke det samme, vil de påstå. Mustapha ble ikke arrestert, han ble bare hengt ut offentlig på grunn av sin minoritetsbakgrunn og tilknytning til islam.

At Ericksons navn ble publisert av venstreorienterte medier som The Washington Post og NBC News før myndighetene hadde offentliggjort det, bryr de seg ikke om. Hadde det vært Mustapha, ville WP og NBC News ventet så lenge som mulig med navnet, og dermed bevist Coulters lov.

At de i det hele tatt mistenkte Erickson, er helt utenfor enhver forståelse. Forhåpentligvis vil vi lære mer om det som ser ut til å ha vært en katastrofal etterforskning fra ledelsen og de høyeststående i politiet, en etterforskning som til slutt ble løst av en hjemløs mann.

Allahu akbar eller God Bless

Så var det også tilbakeholdelsen av hva gjerningspersonen faktisk ropte før han avfyrte 40 skudd mot en unge studenter som forberedte seg til eksamen. Selv om myndighetene satt på denne informasjonen, valgte de å ikke dele den.

Hvorfor, er helt utenfor enhver forståelse.

Hva tror de da folk vil tro? Hvor mange mordere har ropt «God bless» før de slaktet folk? Bortsett fra de som lever under en stein de siste 20 årene, ville de fleste tenke «Allahu akbar».

Ikke på grunn av institusjonell rasisme, men fordi det dessverre er et uttrykk brukt i forbindelse med utallige massakrer. Men heller ikke dette er man visst tillatt å tenke, fordi det da stemples som rasistisk og islamofobisk.

Når myndigheter og institusjoner fremstiller nysgjerrighet som farlig, undergraver de dette instinktet og skyver folk i retning av alternative forklaringer.

At publikum stiller spørsmål, er ikke trakassering. Det er en naturlig menneskelig reaksjon og et instinkt, og i vår tid har sosiale medier overtatt rollen jungeltelegrafen en gang hadde.

X kan ikke stenges ned

Etter Kongsberg-massakren kunne man stenge ned kommentarfeltene. Det kan man ikke på X eller andre plattformer, fordi publikum har rett til ytringsfrihet. Noe venstresiden, nå på Bluesky, alltid feirer, så lenge det passer deres egen agenda.

Åpenhet handler ikke bare om hva man deler, men også når og hvordan. Ved å gripe inn i informasjonsflyten under en krise, bidro Brown University til å øke spekulasjonene og svekke tilliten.

Selvfølgelig ønsker vi ikke at mennesker som Mustapha skal bli doxxet, like lite som vi ønsker at Erickson skal henges ut i landsomfattende medier som mistenkt for en masseskyting som tok to liv og såret ni. Ingen fortjener det.

Men for venstresiden er Erickson, en hvit mann fra Wisconsin, en som bare må leve med konsekvensene. I deres tankesett er han skyldig ved fødselen.  En hvit supremasist, en rasist, og en passende syndebukk.

Det vil vi ikke akseptere.

Vi ser kristne og jøder bli slaktet foran øynene våre over hele verden. Det er åpen sesong på konservative, samtidig som venstresiden feiret døden til den unge kristne konservative Charlie Kirk og ønsket at Thomas Matthew Crooks og Ryan Wesley Routh hadde vært bedre skyttere.

De døde fortjener bedre

Vi vil ikke be om unnskyldning for å spekulere i hvem en gjerningsperson kan være, og vi skal heller ikke skamme oss over det.

For oss nordmenn er Kongsberg-saken et tydelig eksempel. Ikke bare holdt myndighetene tilbake grunnleggende informasjon, de gjorde også sitt ytterste for å begrave saken i etterkant, og gud forby at noen våget å utfordre deres versjon av saken.

De vil helst at vi skal glemme Hanne Merethe Englund, Gun Marith Madsen, Liv Berit Borge, Gunnar Erling Sauve, Andréa Meyer og alle andre nordmenn som ble drept. Vi har ikke glemt dem og vi ser de smilende, gode ansiktene deres for oss.

De fortjener bedre.  Akkurat som de døde etter skytingene ved Brown og MIT. Ella Cook, Mukhammad Aziz Umurzokov og Nuno Loureiro.

Hvis ryktene løp løpsk, hva forventet de egentlig, når de valgte taushet fremfor åpenhet?

Kjøp Hans Rustads bok om Trump her! Eboken kan du kjøpe her.