EU-landene klarte ikke overtale Belgia til å frigi 2500 russiske milliarder som er frosset i landets finansinstitusjoner, men måtte selv oppta et lån på 1000 milliarder. På toppen av det hele motsatte Tsjekkia, Slovakia og Ungarn seg å delta, og de fikk gjennomslag for å stå utenfor.

Det vil fortsatt mangle rundt 500 milliarder kroner for at Ukraina skal gå rundt de neste to år, og de pengene håper EU at Storbritannia, Canada og Norge vil bidra med.

Ukraina skal ikke behøve å tilbakebetale pengene, men man satser på at Russland må komme med krigserstatninger. De pengene vil eventuelt gå til gjenoppbygging. – Pengene må anses som tapt, sa Ungarns Viktor Orbán.

I Kreml var det glede over at EU unnlot å konfiskere deres frosne midler, og det ble kalt et nederlag for Ursula von der Leyen.

– Vi har en avtale. Beslutningen om å stille 90 milliarder euro til rådighet til støtte for Ukraina for 2026–2027, er godkjent. Vi forpliktet oss. Vi leverte, skriver Costa på X. 90 milliarder euro tilsvarer omkring 1000 milliarder kroner.

Costas kunngjøring kom like før klokken 3 natt til fredag.

Like etter uttalte Tysklands forbundskansler Friedrich Merz seg. Han sa at lånet er «et klart signal» til Russlands president Vladimir Putin.

– Dette er et klart signal fra Europa til Putin. Denne krigen er ikke verdt det, skriver Merz på X.

Det ble lagt betydelig press på Belgia for at de skulle frigi pengene, men statsminister Bart De Wever bøyde ikke av.