– Vi har en avtale. Beslutningen om å stille 90 milliarder euro til rådighet til støtte for Ukraina for 2026–2027 er godkjent. Vi forpliktet oss. Vi leverte, skriver Costa på X. 90 milliarder euro tilsvarer omkring 1000 milliarder kroner.

Costas kunngjøring kom like før klokken 3 natt til fredag.

Like etter uttalte Tysklands forbundskansler Friedrich Merz seg. Han sa at lånet er «et klart signal» til Russlands president Vladimir Putin.

EU-toppmøtet satt samlet hele torsdag og langt inn i natt til fredag før enigheten kom. To løsninger ble diskutert: Enten bruk av russiske midler som ligger fryst i europeiske banker, eller å ta opp et felles EU-lån.

Det første alternativet møtte motstand fra Belgia, der mesteparten av de russiske pengene befinner seg. Landet frykter russisk gjengjeldelse om pengene tas i bruk.

Alternativ nummer to – å gi Ukraina et lån på 90 milliarder euro, ble redningsplanken. Dette krever imidlertid enstemmighet, og Ungarn hadde tidligere sagt blankt nei til et slikt lån. Men til slutt gikk det.

– Dette var en enstemmig avgjørelse, sier Merz.

Avtalen går blant annet ut på at EU fortsatt beholder de fryste russiske midlene til Russland har gitt Ukraina kompensasjon for krigen. Ukraina trenger ikke betale tilbake lånet til EU før landet har mottatt russisk kompensasjon, ifølge Merz.