Trump-administrasjonen har diskré advart EU og Storbritannia mot å beslag­legge russiske midler som er fryst i europeiske land for å garantere for Ukrainas finanser, sier anonyme kilder til The Times.

– Europeerne vil bli nødt til å gi pengene tilbake, sier en av kildene, som skal være tett på de interne amerikanske drøftelsene om saken.

I henhold til EUs og Storbritannias plan skal finansielle eiendeler til en verdi av 210 milliarder euro konfiskeres for å garantere for europeiske lån til Ukraina. Det krigsherjede landet ventes å gå tomme for penger i april, og finansieringsbehovet anslår til 135 milliarder euro for de neste to årene, skriver den engelske avisen.

Saken behandles under EU-toppmøtet denne torsdagen, hvor Brussel forventes å gå hardt til verks mot skeptikere:

EU har allerede permanent fryst de russiske eiendelene og det kreves nå en beslutning fra et stort flertall av regjeringene om hvordan man skal gå videre. Toppmøtet i Brussel forventes å overstyre motstanden, hovedsakelig fra Belgia, mot å beslaglegge eiendelene for å finansiere Kiev de neste to årene.

I Washington mener man at dette vil forlenge krigen:

USA er angivelig imot EUs idé om å bruke midlene som sikkerhet for et lån til Ukraina, da de mener dette vil forlenge krigen ved å redusere insentivene til å inngå våpenhvile.

Noen EU-land sies å ha bedt Washington om en hjelpende hånd:

En annen amerikansk tjenestemann sa at noen europeiske land, antatt å inkludere Italia, Belgia og andre, «diskré bad oss om å gripe inn i denne saken, da de ikke ønsker å være offentlig imot den. De er redde for den langsiktige skaden det vil gjøre på langsiktige investeringer i deres system og troverdigheten til deres institusjoner.»

Det hvite hus vil ikke kommentere det som The Times’ kilder sier.

I Brussel signaliserer byråkratiet at forslaget kommer til å gå igjennom:

Selv i møte med motstand fra Trump og trusler fra Russland, sa en høytstående EU-tjenestemann at det var et «veldig stort flertall» av land som støttet en tysk-ledet plan om å bruke midlene.

Ungarn stritter imot med nebb og klør, og varsler at ungarske midler vil bli trukket ut av Belgia hvis skepsisen overkjøres.

Til syvende og sist kan Frankrike bli tungen på vektskålen:

Frankrike vil spille en avgjørende rolle. Paris sies å være urolig over forslagene, som inkluderer 18 milliarder euro som er plassert i franske finansinstitusjoner.

Europeerne står uten gode alternativer, siden fortsatt finansiering av Ukraina risikerer å øke de europeiske landenes gjeld, som er høy fra før.

Kjøp «Den usynlige energikrigen. Fra Kennedy-attentatet til Nord Stream-sabotasjen» av Alf R. Jacobsen her!