Da USA tidligere i høst gikk til motangrep i den krigen som i lang tid har vært ført mot landet fra latinamerikanske land med Venezuela i frontlinjen, opplevde vi en interessant avsløring av de mange støttespillerne Venezuela har i narko-krigen mot USA. Selv i Norge viste det seg at narko-diktatoren Maduro hadde mange tilhengere. De presenterte seg selv i en omfattende mediekampanje og offentlig demonstrasjon mot tildelingen av Nobels fredspris til Maria Corina Machado.

Blant de interessante avsløringene som protestene mot pristildelingen medførte, var den koblingen av Machados fredelige motstandsbevegelse mediene gjorde til president Trumps åpne og effektive forsvarskrig mot narko-angrepene ved å bombe og eliminere transporten av narkotika fra Venezuela til USA. Dette førte umiddelbart til reaksjoner, internasjonalt og i Norge. Også den amerikanske venstresiden, som må formodes å være blant de mange som kan anses som mulig begunstigede av narkotrafikken, reagerte med protester mot Trumps forsvarstiltak for deres eget land.

Både i FN og i Norge reagerte venstresiden på at USA endelig gikk til effektive og håndfaste forsvarstiltak mot de vedvarende og økende angrepene mot landets befolkning. Strategien til fienden er å tjene astronomiske pengesummer på å svekke og utarme USAs sosiale organisasjon og forsvarsevne gjennom å dope ned og ødelegge en voksende del av befolkningen med masseprodusert narkotika i offentlig regi.  Venezuelas narkokrig mot USA er sterkt støttet, om ikke også oppfunnet, i fiendtlige land som Russland, Kina og Iran. Også Europa og Norge er i betydelig grad påvirket av denne krigen, som har langsiktige mål. Men i Norge er det foreløpig ingen i ledelsen som skjønner formålet og tar angrepene så alvorlig som de bør tas.

Narko-krig er ingen ny oppfinnelse, og det er heller ikke et militært forsvar mot slik krig. Allerede tidlig på 1800-tallet tjente britene penger på produksjon og omsetning av opium i Kina, noe kineserne reagerte militært på under Opiumskrigene. Den latinamerikanske narko-krigen mot USA og Europa er både mer omfattende og har en mer destruktiv hensikt. Den vil på sikt kunne ødelegge hele Vestens evne til selvoppholdelse og forsvar. Det er dette som forklarer det sterke engasjementet fra land som Russland, Iran og Kina. Det er disse landenes sammenfallende geopolitiske interesser som i dag styrer utviklingen i land som Venezuela, et land som selv i realiteten er et offer i den globale venstresidens økonomiske og politiske krig hvor USA foreløpig er hovedmålet.

Når vi så betrakter de utslagene av denne krigen som vi kan observere i en provinsiell utkant som Norge, er det interessant å merke seg at også her finnes det mennesker og organisasjoner som ser seg tjent med å støtte den internasjonale krigen mot USA. Det er naturlig å formode at disse menneskene som lar seg mobilisere til gatedemonstrasjoner til fordel for et narko-diktatur i Latin-Amerika, selv opplever seg å være blant dem som er tilgodesett av narkotrafikken. Det sies at selv de meget store beslagene i Norge av kokain i senere år, ikke engang har ført til prisstigning på gata i Oslo. Her, som i USA, er problemet knyttet til en omfattende og styrt innvandringsbølge av kriminelle narko-langere.

Den unisone anklagen mot president Trump om at hans forsvarskrig mot de venezuelanske og andre narko-karteller er i strid med folkeretten, havretten og menneskerettighetene, er akkurat hva vi kunne forvente oss fra dem som ikke vil sky noe middel for å hindre Trump i å vinne krigen mot narko-diktaturene som Trump nå har erklært på vegne av USAs befolkning. Anklagene kommer i hovedsak fra de samme kretsene som protesterte mot tildelingen av fredsprisen til Machado. Men det finnes ikke saklig grunnlag for noen av anklagene.

USA utkjemper en forsvarskrig i et internasjonalt forsøk på å svekke og ødelegge det amerikanske sivilsamfunnets evne til selvoppholdelse og selvforsvar. Blant de alvorligste virkemidlene er forsøkene på å oversvømme samfunnet med millioner av ulovlige innvandrere, kriminalitet og omsetning av narkotika. Dette har pågått over mange år og har allerede fått alvorlige konsekvenser for USAs økonomi og det amerikanske sivilsamfunnets bæreevne. Det finnes ingenting i folkeretten som er til hinder for at USA kan forsvare seg mot dette ondet med de midler de har til rådighet.

Retten til selvforsvar er en bærebjelke i folkeretten. Den kan utledes av flere internasjonale traktater og er reservasjonsløst slått fast i FN-paktens Artikkel 51, hvor det blant annet heter at «Intet i denne Pakt skal innskrenke den naturlige rett til individuelt eller kollektivt selvforsvar når et væpnet angrep er blitt foretatt mot et medlem av de Forente Nasjoner …» (min uthevning).  Her må vi merke oss at det ikke tas noe forbehold med hensyn til angrepets form og formål eller våpenets art. USAs rett til selvforsvar i den narko-krigen som føres mot landet, er ikke på noe punkt i strid med gjeldende folkerett.

Det forhold at denne formen for ødeleggelseskrig ikke var påtenkt da krigens alminnelige folkerett ble formulert, har ingen betydning for staters naturlige rett til selvforsvar. Den er ikke begrenset av krigens art, formål eller våpenslag. Den er heller ikke begrenset eller gjort avhengig av FNs eller andre forsamlingers samtykke og medvirkning. Påstandene om at det skulle forholde seg annerledes, kan bare forstås som fiendtlige forsøk på å rettferdiggjøre den internasjonale krigen mot USA, eller ren uforstand. Det gjelder også bidrag fra akademia og medienes formidling av urimelige påstander fra FN-hold.

Når noen bruker som argument mot USAs forsvarstiltak at narkotrafikken utføres av sivilkledde mennesker i internasjonalt farvann, er ikke dette forhold som gjør saken bedre for angriperne. Det gjør saken deres alvorligere. Krigens lover har aldri vært nådige mot sivilister som deltar i angrep som krigførende, såkalte friskyttere eller franktirører. I de fleste land foreskriver loven standrett for slike mennesker. Det er det narko-krigerne nå opplever, og vi savner dem ikke.

Norge har fraskrevet seg adgangen til standrett, men bør ikke av den grunn frasi seg retten til selvforsvar. De tusentalls ofre for den organiserte narko-krigen mot Norge burde få de ansvarlige myndigheter til å våkne til handling og ikke bare bistå med avhjelpende helsetjenester. Krigen kan vinnes dersom viljen finnes.

Av Per Antonsen