Blant kvinner over 60 år i Sverige er det å bli utsatt for voldtekt den vanligste formen for alvorlig voldskriminalitet. Mye tyder på at en stor del av overgrepene begås i de eldres hjem – av langt yngre menn som jobber i hjemmetjenesten. Dette melder Upsala Nya Tidning (UNT) via Fria Tider.

«Det er grunn til å frykte at det finnes et gigantisk mørketall her», sier kriminolog Anders Östlund ved Polisregion Mitt til UNT.

Det har gått ett år siden 84 år gamle Elsa sto fram og fortalte at det var hun som ble voldtatt av en mann fra den arabiske verden i hjemmetjenesten.

Elsa (84) ble voldtatt av araber: «Kommunen behandler meg som en spytteklyse»

Sverige: Mange voldelige seksual­forbrytere jobber i eldreomsorgen

Hun beskrev hvordan kommunen i etterkant hadde behandlet henne som en «spytteklyse», og Elsas historie førte til at mediene begynte å beskrive problemet mer åpent.

Kriminolog Anders Östlund har nå gått gjennom alle anmeldte voldsforbrytelser mot eldre i hele landet fra 2021 og frem til i dag – og resultatene har fått ham til å reagere sterkt.

I alt 398 voldtekter mot kvinner over 60 år ble anmeldt i perioden. Det som skiller seg ut, er hvor overgrepene skjer og hvem som står bak.

«Å bli voldtatt innendørs av en ukjent gjerningsmann er normalt svært uvanlig – bortsett fra blant kvinner over 60 år», uttaler Östlund til UNT.

Bare 112 av de 398 anmeldelsene gjelder voldtekt i parforhold, altså et klart mindretall. 146 saker gjelder voldtekt innendørs av en «ukjent person», og 140 saker gjelder «annen relasjon» innendørs.

Östlund har gjennomgått et 20-talls anmeldelser i disse to kategoriene og ser et tydelig mønster: Hjemmehjelperne er utpekt som gjerningsmenn i samtlige saker.

I mange tilfeller er den mistenkte betydelig yngre enn kvinnen, ofte i 20-årene.

Til sammen står kategoriene «ukjent person» og «annen relasjon» for 286 anmeldte voldtekter på knappe fem år – noe som i praksis betyr litt over én anmeldelse i uken.

«Men det er grunn til å frykte at mørketallene er gigantiske, ved at en del eldre enten ikke husker eller ikke kan fortelle hva de har vært utsatt for. Eller at omgivelsene ikke tror på dem», sier Anders Östlund til UNT.