I kveld, tirsdag 9. desember, har vi et boklanseringsmøte med Tommy Robinson. Dette møtet vil bli filmet og sendt på et litt senere tidspunkt. Mens vi venter på dette, så frisker vi på hukommelsen ved å vise intervjuet vi hadde med Tommy i studio i fjor like før han skulle i fengsel.

Høsten 2024 var det liten mediainteresse for Tommys besøk i Oslo. I år fikk vi henvendelser fra mange aviser, NTB og NRK. Flere ville intervjue ham selv under boklanseringen.

Tommy Robinson har igjen vist hvorfor han får maktelitens blodtrykk til å stige. Mens politikere og mediehus har travet videre i sin selvbekreftende runddans om at masseinnvandring er en berikelse og at den britiske identiteten bare er et nostalgisk innfall, har Robinson gjort det motsatte: han har gått ut blant vanlige folk og sagt høyt det mange tenker.

Etter en dom som i realiteten handlet mer om hvem han er enn hva han gjorde, satt han bak murene og ble fremstilt som en fare for samfunnet. Likevel, da han ble løslatt, var det ikke en knekt mann som kom ut, men en som var blitt enda tydeligere i sin kritikk av et system som beskytter alle andre grupper enn landets egne borgere. Der andre bukker for presset, reiser Robinson seg igjen – og det til stor frustrasjon for dem som helst vil at hans type spørsmål aldri stilles.

Demonstrasjonen i London i høst viste hva mange har fryktet: fortellingen om at «folk flest» støtter dagens politikk, er en illusjon. Flere millioner stilte opp for å forsvare det britiske – ikke det EU-designet, FN-sertifiserte mangfoldseksperimentet, men det Storbritannia som en gang sto støtt på patriotisme, kristne verdier og lojalitet til fellesskapet. Når så store folkemengder samles, må man faktisk være ganske hardt rammet av ideologisk nærsynthet for å late som dette ikke betyr noe.

Robinsons kritikk av islam og den uhemmede innvandringen er ikke pynt eller retoriske krumspring. Han peker på en realitet som for lengst har manifestert seg i nabolag, kriminalstatistikk og holdningsendringer. At kirken – den samme kirken som i årevis har bøyd seg for tidsånden – nå forsøker å irettesette ham, forteller alt om hvor dypt det kulturelle forfallet stikker. Når prestene kjemper mer energisk mot innvandringskritikere enn mot ideologier som faktisk vil avskaffe kristendommen, da er det ikke Robinson som har mistet kompasset.

Kort sagt: Mens Storbritannia vingler mellom identitetspolitikk, importerte konflikter og en elite som går i sirkel, står Tommy Robinson fortsatt der mange mener det burde stått flere – urokkelig, uforsonlig og uten frykt for å si at keiseren er naken. Det er derfor de ikke tåler ham.

Her er intervjuet vi hadde med ham i fjor:

Youtube: