Antall doktorgradsstipendiater ved norske statlige universiteter og høgskoler har falt med 14 prosent på tre år.

I Norge økte antallet stipendiater år for år fram til 2022, før det snudde, opplyser Forskerforum.

Totalt har 850 stipendiat-årsverk som har blitt borte på 3 år. Det tilsvarer 14 prosent, eller én av sju stillinger.

Samtidig var antallet nye stipendiater ved statlige universiteter og høgskoler i 2024 det laveste på ti år. Også antallet postdoktorer er nå på sitt laveste siden 2016.

– Hvis stipendiatstillinger strupes ytterligere, kan det skape et mindre robust forskningssystem på sikt, og vi blir mer sårbare som nasjon hvis vi får færre kompetente forskere til å bringe fram ny viten, sier Karl Henrik Storhaug Reinås, stipendiat i pedagogikk ved Universitetet i Oslo (UiO) og leder for Stipendiatorganisasjonene i Norge (SiN).

Årsaken er stram økonomi i sektoren. Midlertidige stillinger som stipendiater og postdoktorer kuttes først, siden de er enklere å la stå ubesatt enn faste stillinger. Nedgangen har vært størst ved NTNU, UiT, UiO og Universitetet i Sørøst-Norge.

(©NTB)

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.

Les også