Erling Marthinsen 
Bedriftseiere forlater Storbritannia til fordel for andre land, i takt med at finansminister Rachel Reeves’ «dommedagsbudsjett» nærmer seg.
Frykten for sterkt økende skatteavgifter skremmer de produktive britene vekk fra landet.
Finansministeren har sagt at hun ønsker å overvåke «vekstfremmende» tiltak som vil stimulere økonomien og hjelpe bedrifter til å «blomstre».
Men bedriftsledere har ingen tillit til Reeves, og 6100 bedriftsledere har forlatt Storbritannia løpet av de siste 12 måneder, en økning på 42 prosent sammenlignet med i fjor, skriver The Telegraph.
Næringslivsledere peker på en rekke endringer som ble innført under Labour-regjeringen, blant annet strammere regler for ikke-bosatte, begrensning av arveavgiftslettelser for familiebedrifter og økning av kapitalgevinstskatten, som årsaker til utflyttingen.
Andrew Griffiths, skygge-næringsminister, sa:
«Rachel Reeves har skapt et fiendtlig miljø for verdiskapere, selskapsledere og ledende næringslivsaktører. Hun er helt og holdent uansvarlig i denne saken.
Det er en kolossal feil å ha en så dommedagsaktig oppkjøring til statsbudsjettet. Uansett hva hun sier på onsdag, er mye av skaden allerede gjort.
Det virker svært sannsynlig at vi går mot et dommedagsbudsjett. Med en allerede pågående utflytting av bedrifter, tyder alt på at det bare vil bli verre. Dette vil få ødeleggende konsekvenser for landet.»
Reeves og Labour-regjeringen sitter i en vanskelig posisjon, siden de tok over et land med stor gjeld og mange uproduktive og kriminelle innvandrere.
Men stadig flere briter misliker at de innkvarterer de ulovlige innvandrerne på kostbare hoteller i stedet for bare å sende dem ut av landet, tilbake dit de kom fra. Derfor marsjere briter i gatene med engelske og britiske flagg.
Mange av de krisene som Labour nå opplever, ble skapt av Det konservative parti, som styrte Storbritania mot undergangen i 14 år før Starmer & co. tok over i juli 2024.
Men dette er ingen unnskyldning for den sittende regjering, som snart har sittet med makten i halvannet år, mens problemene rent statistisk øker.
Anna Leach, sjeføkonom ved Institute of Directors, sa at ulike regjeringspolitiske tiltak det siste året hadde fått bedriftsledere til å flytte til utlandet.
«Nylig ble situasjonen forverret av rykter om en utflyttingsskatt, selv om det senere verserte rykter om at denne skulle bli droppet.
Uansett ser det ikke ut som rasjonell politikk, og hvorfor skulle man ønske å bli i et land som ikke tar rasjonelle politiske beslutninger?»
Å måtte betale skatt for å flytte, virker jo helt latterlig, men selvsagt har Norge vedtatt slike regler. Det må anses som et grovt angrep mot bevegelsesfriheten.
Leach peker på skatteøkninger og mangel på stabilitet:
«Etter skatteøkningene er lovforslaget om arbeidsrettigheter det neste området som gir grunn til bekymring. Man kan ikke fortsette å øke skattene kraftig i en sektor som man ønsker å stimulere til sterk vekst.
Når man i tillegg tar med den litt vanvittige oppkjøringen til statsbudsjettet – den uberegnelige tilnærmingen til politikkutforming – bidrar det på mange måter til en følelse av fortvilelse over det politiske miljøet.
Bedriftene ble lovet politisk stabilitet og en langsiktig tilnærming. Det nåværende miljøet kunne ikke vært lenger unna dette.»
Craig Beaumont, administrerende direktør i Federation of Small Businesses, sa:
«Hvis du er gründer, er du på jakt etter muligheter og ønsker å finne ut hvor du kan tjene penger.
Dette er helt klart en gruppe som tror de kan tjene mer penger andre steder. Det er en svært tankevekkende observasjon. Regjeringen må ha en bedriftsvennlig strategi.»
Britene gjør som Norge. De velger ikke-arbeidende sosialklienter fra muslimske og afrikanske land, og skremmer bort dem som produserer noe og betaler en stor del av statens skatteinntekter.
Snart vil trolig deler av middelklassen forsvinne, ettersom de får den største delen av regningen.
