Charlotte Kuperwasser er professor ved Institutt for utviklings-, molekylær- og kjemisk biologi ved Tufts University School of Medicine og direktør for Tufts Convergence Laboratory ved Tufts i USA. Dr. Kuperwasser er internasjonalt anerkjent for sin ekspertise innen brystkjertelbiologi, brystkreft og forebygging av brystkreft. I en artikkel hos Brownstone Institute har hun gått inn på det kontroversielle temaet om hvorvidt covid-vaksinene kan forårsake kreft. Foreningen for Fritt Vaksinevalg har oversatt denne artikkelen til norsk. Hun skriver:

«Jeg vil ta opp et svært kontroversielt tema som har blitt det store stridstemaet blant kreftbiologer og det bredere medisinske miljøet: den potensielle koblingen mellom covid-19-vaksinen og kreft. Siden laboratoriets oppdrag fokuserer på kreftforebygging, kan jeg ikke med god samvittighet ignorere denne elefanten i rommet. Som min kollega, den internasjonalt anerkjente kreftbiologen dr. Wafik El-Deiry, og jeg skisserte på ACIP-møtet om covid-19-vaksiner i september, har nesten 50 publikasjoner rapportert en tidsmessig sammenheng mellom covid-19 mRNA-vaksinasjon og forekomst av kreft. Epidemiologiske studier (én fra Italia og én fra Sør-Korea) har også beskrevet en økt forekomst av kreft hos vaksinerte sammenlignet med uvaksinerte individer (om enn med forbehold). Disse rapportene øker, og det er på tide å erkjenne at noe betydningsfullt kan være i ferd med å skje, i stedet for å avfeie dem blankt; sistnevnte ser ut til å være den rådende reaksjonen i vitenskapen, media og våre reguleringsorganer».

Som professor med molekylærbiologi som spesialfelt trekker hun frem minst tre plausible biologiske mekanismer der covid-vaksinene kan tenkes å forårsake kreft. Andre eksperter har pekt på enda flere mulige mekanismer, men de tre hun trekker frem, er:

Mekanisme 1: Celleforandring på grunn av spikeproteinets biologi.
Mekanisme 2: Genomisk integrasjon og dysregulert genuttrykk på grunn av gjenværende DNA-forurensninger.
Mekanisme 3: Immunforstyrrelser: Den mest sannsynlige sammenhengen.

Studier viser økt kreftrisiko etter covid-vaksinasjon

Covid-«vaksiner» knyttes til 63 bivirkninger i hjernen og ryggmargen

Det er bekymring for at spikeproteinet i seg selv kan forårsake kreft. Dette er ennå ikke entydig bevist, men seriøse krefteksperter har uttrykt bekymring for dette.

Det som er definitivt bevist, er at de såkalte koronavaksinene fra Pfizer og Moderna ikke bare inneholder modifisert mRNA. De inneholder også DNA-fragmenter i varierende, men ikke ubetydelige mengder. Noen ganger er denne DNA-forurensningen svært langt over den tillatte grensen. Denne grenseverdien var dessuten delvis utdatert, da den refererte til såkalt nakent DNA.

Ny studie påviser omfattende DNA-forurensning i covid-sprøytene

DNA-fragmentene i sprøytene fra Pfizer og Moderna er pakket i nanopartikler som er spesialdesignet for å trenge inn i cellene dine. Så hvis du har fått en «vaksine» fra Pfizer eller Moderna, kan du ha fått ukjente mengder DNA dumpet direkte inn i cellene dine. Ingen fortalte deg dette, men det skjedde sannsynligvis. Charlotte Kuperwasser kommenterer:

«Det er nå anerkjent av produsenter, FDA og andre, inkludert et NIH-laboratorium, at det finnes gjenværende DNA-forurensning i mRNA-vaksiner. Selv om mange har hevdet at mengdene i vaksinepreparatene er for små til å forårsake skade, står fakta fast: (1) disse fragmentene eksisterer, (2) de administreres i en lipid-nanopartikkel som effektivt lar DNA komme inn i celler og kjernen, og (3) størrelsen på disse fragmentene kan lett integreres i genomet – spesielt når celler deler seg og gjennomgår naturlig DNA-reparasjon. Siden det ikke er utført studier som viser at mengden av disse urenhetene er utilstrekkelig til å transfektere celler og at de ikke integreres, er det for øyeblikket ren spekulasjon om at dette ikke kan skje, og ikke skjer. Med andre ord har ingen studier så langt vist at disse urenhetene er for minimale til å komme inn i celler eller integreres i DNA. For Pfizer-vaksinen inneholder noen av urenhetene DNA-sekvenser som er virale regulatoriske elementer, som per definisjon påvirker genuttrykk. Videre tyder nye bevis på at Pfizer-vaksinen også inneholder metylert DNA, som kan stimulere en signalvei i celler kalt cGAS-STING. Derfor kan disse DNA-urenhetene, i hvert fall i tilfellet med Pfizer-vaksinen, ikke bare integreres, men potensielt ha vidtrekkende effekter».

En stor andel av menneskene på denne planeten kan dermed ha fått DNA sprøytet inn i cellene sine, uten at de visste om det eller samtykket til det. Det er foreløpig ikke avklart hva slags biologiske effekter dette kan ha, men kritikere frykter at det i hvert fall i prinsippet kan føre til ustabilitet, genetiske endringer eller økt sannsynlighet for utvikling av kreft. Kuperwasser fortsetter:

«Hjørnesteinen i molekylærbiologi er evnen til å bruke lipid-nanopartikler til å levere DNA inn i celler. En ubestridelig bivirkning av dette er at noe av DNA-et integreres. Og når det integreres, har det evnen til å endre genuttrykk og forstyrre genfunksjonen. Å anta at dette ikke kan skje med DNA-forurensningene i mRNA-vaksiner, er misvisende. Vi vet rett og slett ikke hva som skjer med DNA-forurensningene i mRNA-vaksineprodukter når de kommer i kontakt med celler (enten in vitro eller in vivo). Det finnes ingen data som hevder at dette ikke kan skje, og at det ikke skjer etter vaksinasjon. Nesten alle molekylærbiologer er enige om at det å introdusere DNA i lipid-nanopartikler i celler, utgjør DNA-transfeksjon – enkelt og greit. Gjennom denne mekanismen (og effektene av integreringen av SV40-promotorsekvensen og det transfekterte metylerte DNA-et) er det teoretisk mulig at DNA-forurensningene, i riktig kontekst, kan utløse eller drive celletransformasjon. Det åpne spørsmålet er hvor ofte dette skjer, og om det i det hele tatt skjer. Så langt er svaret ukjent, og som nevnt er det ingen som undersøker om og hvor ofte dette skjer. Derfor kan vi ikke trekke noen konklusjoner for eller imot disse mekanismene på dette tidspunktet».

Professor Kuperwasser frykter selv at mRNA-injeksjonene kan medvirke til utvikling av kreft ved å skape forstyrrelser i det naturlige immunforsvaret ditt:

«Den mest sannsynlige mekanismen som knytter vaksinasjon til kreft, spesielt med tanke på tidsmessige sammenhenger, involverer immunsystemet. Flere fagfellevurderte studier har dokumentert immunforandringer etter gjentatt mRNA-vaksinasjon, inkludert forhøyede inflammatoriske cytokiner, T-celleutmattelse, økt IgG4-antistoffproduksjon og forbigående immunsuppresjon. Immunsystemet fungerer som en kritisk portvokter mot kreft, ved å identifisere og eliminere transformerte celler før de kan utvikle seg. Det kan også fungere som et kraftig kreftfremkallende stoff og en kreftdriver i form av betennelse, spesielt når det er kronisk. Derfor, hvis immunsystemet er midlertidig svekket, dysregulert eller overreaktivt, kan kombinasjonen av mislykket immunovervåking og kronisk betennelse ikke bare føre til at eksisterende unormale celler prolifererer, men faktisk fremmer dem mot fullstendig neoplastisk transformasjon. Dette kan føre til fremmet og til og med akselerert tumorigenese, som lett kan observeres innenfor de beskrevne tidsrammene».

Charlotte Kuperwasser konkluderer med at «Langsiktige, populasjonsbaserte studier vil være avgjørende for å avgjøre om visse kreftformer, spesielt sjeldne eller aggressive undertyper, forekommer oftere hos vaksinerte sammenlignet med uvaksinerte individer. Derfor er det avgjørende for folkehelsen at det vitenskapelige miljøet og regulatoriske myndigheter forplikter seg til en grundig og objektiv undersøkelse av disse spørsmålene».

Kjøp «Hvordan myndighetene bløffet oss» av Robert Malone!