En bølge av «enorme folkelige protester» skyller visstnok over verden, skal vi tro aktivister som MDGs Eivind Trædal.

I gatene i USA og Europa har venstresidens fotsoldater mobilisert mot Donald Trump, bevæpnet med pappskilt og dyrekostymer. Det er et ynkelig skue, et teaterstykke iscenesatt av profesjonelle aktivistgrupper som Indivisible og Democrats Abroad, og et symptom på en politisk bevegelse i full panikk.

Et ekkokammer i panikk

Eivind Trædal er, som vanlig, fullstendig ukritisk i sin omfavnelse av narrativet. På Facebook proklamerer han at «millioner av amerikanere» demonstrerer, og at det kan være de største protestene i USAs historie. Virkeligheten er, som vanlig, en annen. I New York, der oppmøtet var størst, anslo politiet at rundt 100.000 deltok – et betydelig tall, men langt fra de «millionene» Trædal og arrangørene fantaserer om.

Dette er ikke en spontan, folkelig bevegelse. Det er den organiserte venstresidens siste, desperate krampetrekning. De har tapt den politiske debatten, de har tapt valgene, og nå er det eneste de har igjen å kle seg ut som frosker i San Franciscos gater og rope slagord. Det er ikke et tegn på styrke, det er et tegn på total politisk og intellektuell konkurs.

Trædals hykleri

Det mest avslørende er imidlertid Trædals anklager mot mediene. Han raser over at NRK ikke direktesender disse «enorme protestene», og sammenligner det med dekningen av minnemarkeringen for Charlie Kirk.

«Da Trump-administrasjonen for noen uker siden arrangerte et fascistrally i forbindelse med drapet på Charlie Kirk ble hele seansen direktesendt på NRK», skriver Trædal.

La oss stoppe opp ved den setningen. En offisiell, nasjonal minnemarkering for en ung, konservativ stemme som ble brutalt myrdet, blir av Eivind Trædal avfeid som et «fascistrally». Samtidig blir en samling av profesjonelle aktivister og folk i dyrekostymer hyllet som demokratiets siste skanse.

Her ser vi den totale moralske kollapsen på venstresiden i fullt dagslys. En sørgehøytid for en politisk motstander er «propaganda», mens deres eget politiske sirkus er en hellig, folkelig handling som krever direktesendt TV-dekning.

En president som ikke lar seg skremme

Mens dette teatret utspiller seg, virker mannen det hele er rettet mot, fullstendig upåvirket. I et intervju med Fox News kommenterte Donald Trump rolig anklagene om at han opptrer som en konge.

– Det sies at de omtaler meg som en konge. Jeg er ikke en konge, sa presidenten.

Det er den enkle, direkte tonen som driver hans motstandere til vanvidd. De skriker, de marsjerer, de kler seg ut – og han svarer med en konstatering av fakta. Det hvite hus har betegnet demonstrasjonene som en «samling av radikale», en beskrivelse som, sett i lys av Trædals retorikk og demonstrantenes fremtoning, virker mer som en nøktern observasjon enn et politisk angrep.

Det vi er vitne til, er ikke en folkelig motstandsbevegelse. Det er et ekkokammer som roper til seg selv, i et desperat forsøk på å overbevise seg selv om at de fortsatt er relevante.

Kjøp Hans Rustads bok om Trump her! Eboken kan du kjøpe her.