En skulle tro at Trump-hysteriet og hatet mot ham som person og statsleder ville avta noe når han går foran og legger frem en progressiv fredsavtale for Midtøsten som bare de mest durkdrevne terroristene i Hamas vil si nei til.

Men nei: Trump-hysteriet i Norge har aldri vært mer omfattende.

Trump – en «psykopat»

En kan virkelig undre seg over hvilke krefter som står bak en slik ulogisk utvikling, som faktisk fremstår som noe nær regimeregissert.

Vi så det klart og tydelig, som skriften på veggen, gjennom denne helgen. På lørdag morgen hadde NRK-wokeisten Arne Egil Tønseth (Helgemorgen) innbudt en påstått ekspert på språk og retorikk for virkelig å dra Trump ned i den sumpen der NRK og det meste av kongeriket mener han hører hjemme, politisk og rent personlig.

Kjell Terje Ringdal het han, førstelektor fra Høgskolen i Kristiania, må vite, med fagfelt «retorikk». Han levnet overhodet ingen tvil om at vi hadde med en rendyrket psykopat å gjøre, en slags dobbel narsissist som utelukkende var fylt av seg selv. Ringdal sa blant annet: «Donald Trump har et språk som gjør at nordboere flest ikke kan like ham». Han la til en del stygge karakteristikker med tilliggende invektiver og konkluderte med at USAs president virkelig er «a nasty piece of work». Da Ringdal helt på tampen av innslaget plutselig kom til å tenke på hva som skjedde mens han selv satt og snakket (bablet), forhandlingene om fredsavtalen i Midtøsten fremlagt av den samme Trump, skyndte han seg å legge til: «Men det kan jo i og for seg komme noe godt ut av det han driver med også, da …»!? Til dette er kommentar helt overflødig.

Full panikk

Samme statskanal fortsatte jamringen og nærmet seg en blanding av hat og panikk søndag formiddag da tidligere leder av Nobelkomiteen, Berit Reiss-Andersen, var innbudt for å fortelle oss at Trump er en helt utrolig fæl fyr som aldri kommer til å få fredsprisen. Fullstendig upassende, mente hun om verstingen med tysk-skotske aner, før hun la til at det var «helt uhørt» at Trump mener han fortjener fredsprisen, og til og med sier det høyt. «Slikt har aldri skjedd før», la hun til med dyp forakt.

Reiss-Andersen ble avløst av en såkalt leder og forsker ved Institutt for fredsstudier, en åpenbart ganske naiv bergenserinne ved navn Marcela Douglas, som foreslo at prisen i år kunne gå til journalister som dekket krigen i Gaza, for det «viktige informasjonsarbeidet» de kolporterer. Hun tenkte ikke ett sekund på at den informasjonen vi får fra Gaza, når vi ser bort fra sensurert info fra IDF (israelske forvarsmyndigheter), stort sett kommer fra Hamas-orienterte kilder, da det ikke finnes en eneste vestlig journalist i Gaza, «on the spot». Altså: Lederen ved Senter for fredsstudier mener at fredsprisen i år bør gå til Hamas!? Nei, så langt tenkte nok ikke Douglas, men det blir unektelig resultatet av hennes katastrofale tankegang. Hvis dette er nivået på «fredsforskningen» i Norge, bør den snarest legges ned.

«Burde vært skutt»

Det er i det hele tatt blitt sånn her i kongeriket at det ikke på noen måte er tillatelig å si noe positivt om Donald Trump, selv ikke når freden omsider og utrolig nok ser ut til å nærme seg det evigvarende krigsområdet Israel/Palestina. Det er som om de som får ordet i vår sterkt woke-styrte, politisk korrekte og sensurerte debatt synes å mene at det var bedre at krigen bare raste videre enn at den politisk spedalske Donald Trump skaper fred.

Tanken bringer meg straks hen på skuddene som på en millimeter nær hadde drept Donald Trump under valgkampen: Reaksjonene fra dem som ble funnet verdige til å kommentere drapsforsøket i NRK, tydet klart på at de spesielt utvalgte meningsbærerne mente det var synd at Trump faktisk ikke ble drept. Ikke at de sa det rett ut, men de etterlot liten tvil om at de var veldig skuffet, noe Document var helt alene om å påpeke blant norske medier.

Med andre ord: Hatet mot Trump og alt hva han står for – om det så er fred – er grenseløst.

«Driter oss ut»

Hva så med årets fredspris, hvis avgjørelse legges frem fredag til uken? Tja. Med så mange kriger og et så voldsomt hat mot den ene som forsøker å skape noe som ligner fred, har Den Norske Nobelkomite et stort problem. Alle selvstendig tenkende nordmenn vet at den absolutt ikke er «uavhengig», slik det står. Fredsprisen er en politisk pris, og den gis til folk og organisasjoner som det offisielle Norge liker. Som er tilstrekkelig godhetsorienterte og støpt i woke. Punktum.

Så hva skal komiteen gjøre? Når de rent faktisk ikke har noe eller noen de liker som kan fremstå som seriøse kandidater, er det mest logisk å droppe å dele ut prisen. Deretter bør Norge etter mitt skjønn si fra seg utdelingsansvaret. Et land som utelukker, hetser og brennemerker folk med kritisk politisk oppfatning i strid med maktens definisjon og preferanser, folk som for eksempel liker Donald Trump, kan ikke bære et slikt ansvar med noe som ligner et godt og pålitelig resultat. Det neste er vel at det blir straffbart å stå på Trumps side og si det høyt, hjemlet i det nye hat-/sannhets-/sensurlovverket som nå spikres for å tas i bruk mot maktens meningsmotstandere.

Obama-floppen

Ikke glem at Thorbjørn Jagland ga fredsprisen til Barack Obama før han hadde tiltrådt som amerikansk president – i pur politisk raserus. Til og med Obama fant det hele fullstendig latterlig, og sa det høyt. Kort sagt, vi «dreit oss ut».

Etter denne gjennomgangen av et politisk pestbefengt og hjernevasket NRK og tilliggende maktmedier er det klart for alle at vi kommer til å gjøre nettopp dét igjen – «drite oss ut» for en hel verden.

Kjøp Hans Rustads bok om Trump her! E-boken kan du kjøpe her.