Det virker som en fotnote til noe jeg skrev forleden om «Vestens assisterte selvmord»: Flere jøder er blitt påkjørt av en bil og deretter knivstukket utenfor en synagoge i Manchester – byen til matematikkgeniet Alan Turing (fotballbyen for de profane).

To døde, flere livstruende skadde og en attentatmann med bombebelte.

Angrepet skjedde under Yom Kippur, den helligste dagen i den jødiske kalenderen (akkurat som Hamas angrep under en annen jødisk høytid 7. oktober, og 11. september angrep de tårnene på Manhattan på årsdagen for beleiringen av Wien).

(Sterke bilder)

Hvorfor skal jihadistene i Gaza få en stat, men ikke jihadistene i Manchester som dreper jøder? Det er ikke rettferdig. Britene bør umiddelbart innføre en tostatsløsning. Eller forresten, de britiske islamistene har allerede det.

Jødene i Manchester var ikke israelske tjenestemenn eller demonstranter for Israel, som dem som ble drept i USA for noen måneder siden. De var bare mennesker i bønn på den jødiske forsoningsdagen.

Inne i synagogen ble gudstjenesten ledet av Daniel Walker, rabbineren som reddet menigheten ved å barrikadere seg inne. På bildene som er publisert på sosiale medier, ser man ham iført en kittel, den tradisjonelle hvite tunikaen som bæres under høytider, med en blodflekk på. Et av ofrene er en sikkerhetsvakt. Hvis multikulturalismen er så fantastisk, hvorfor er da alle synagoger i Vest-Europa beskyttet av politi og vakter?

Manchesters ordfører Andy Burnham sa til BBC: «Det er en alvorlig hendelse, men jeg kan forsikre at faren ser ut til å være over.»

Nei, den er alt annet enn over. Vi er alle i fare.

Når katedralen i Manchester feirer ramadan, bør man være bekymret.

Når pengene til en kirke som er til salgs i Manchester, kommer fra en moské, bør man være bekymret.

Når byen Manchester kunngjør at den ikke vil tenne julelys, bør man være bekymret.

Når palestinske demonstranter klatrer opp i toppen av katedralen i Manchester, bør man være bekymret.

Når en politimann ved Manchester Arena – hvor en islamistisk terrorist drepte 22 briter, blant dem mange barn, under Ariana Grandes konsert – ikke sjekker en attentatmann av frykt for å bli anklaget for «rasisme», bør man være bekymret.

Når Muhammad er det vanligste fornavnet i Manchester, bør man være bekymret.

Når 22,3 prosent av de 553.000 innbyggerne i Manchester er muslimer, mot 15 prosent i 2017, bør man være bekymret.

Når det britiske arbeids- og pensjonsdepartementet utlyser en stilling i Manchester Shariah Council, bør man være bekymret.

Når jødiske barn blir angrepet på togstasjoner i London, og London er blitt «et forbudt område for jøder», som ekstremismebekjemperen Robin Simcox har rapportert, bør man være bekymret.

Når politiet i Manchester fjerner plakater med ansiktene til Hamas’ gisler, bør man være bekymret.

Man bør være bekymret, for det begynner med jødene (artiklene mine om antisemittisme ligger her), men det stopper aldri med jødene. I dag knivstikker de jøder på Yom Kippur, i morgen vil de knivstikke kristne på julaften.

Samuel Hayek, som er leder for Jewish National Fund i Storbritannia, har sagt: «Jøder har ingen fremtid i Storbritannia». Den demografiske endringen skremmer ham. Den muslimske befolkningen i England kan tredobles i løpet av de neste tjue årene. «Jeg er ikke imot noen minoriteter eller mot muslimer i Storbritannia eller Europa, men imot alle som sprer hat», sier Hayek. «Slik ser jeg utviklingen i nær fremtid».

Hayek har rett: Om ti år vil det bli verre, om tjue år enda verre, og da vil folk knapt huske hvordan det var før.

Det er litt som med Alexandria i Egypt: Det var et livlig sted, fullt av italienere, engelskmenn, grekere, jøder, homofile … Alle er borte. Og nå hersker islam suverent over slagmarken.

Videoen av angrepet på synagogen i Manchester viser ikke et normalt samfunn, men et dysfunksjonelt, dekadent samfunn som er dømt til å implodere. Enten bekymrer vi oss virkelig og handler deretter (vi vet hva vi må gjøre), eller så må sistemann gjøre seg klar til å slukke lyset.

 

Kjøp «Europas underlige død»!

 

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.