Tizian (ca. 1490–1576), «Salvator Mundi» (Kristus velsigner), Eremitasjen, St. Petersburg.

⁹ Som Far har elsket meg, har jeg elsket dere. Bli i min kjærlighet! ¹⁰ Hvis dere holder mine bud, blir dere i min kjærlighet, slik jeg har holdt min Fars bud og blir i hans kjærlighet. ¹¹ Dette har jeg sagt dere for at min glede kan være i dere og deres glede kan bli fullkommen. ¹² Og dette er mitt bud: Dere skal elske hverandre som jeg har elsket dere.

Johannes 15, 9–12

Det er blitt hevdet at Charlie Kirk med sin kristne tro og konservative holdninger angrep demokratiet og menneskers frihet. Spørsmålet ingen stiller, er om det ikke er dagens liberale demokrati og dets forståelse av mennesket og våre rettigheter som gjør nettopp dét, angriper både menneskeverd og demokratiet.

Demokratiet forutsetter en etisk plattform for ikke å korrumperes og bli et redskap for majoritetens ønske om kontroll og normativ suverenitet. For kristne har det alltid vært Guds bud som har vært garantien for vår frihet og menneskeverd. Vi har forstått at uten den åndelige åpenbaringen Gud har gitt til mennesket, er ideen om menneskeverd og et menneskelig samfunn en illusjon.

Den friheten dagens politiske ledelse forfekter, handler imidlertid om en frihet fra Guds mening med våre liv, og som forutsetter alles underkastelse under majoritetens vilje. Her skal vi alle gå i takt, og sjelden ser vi det så tydelig som i regjeringens nye strategi for befolkningens seksuelle helse, for den er nemlig et felles ansvar for oss alle. Kravet om et felles ansvar vitner om en politisk ledelse som har opphøyd seg selv til moralens utgangspunkt, og der troen på Guds bud oppleves som en begrensning på alt det våre liberale politikere mener er positivt og godt.

Det er interessant å legge merke til utviklingen av den seksuelle revolusjonen vi fortsatt står i. I 2017 mente for eksempel regjeringen i proposisjonen til ny diskrimineringslov følgende om BDSM:

Til tross for at BDSM, fetisjisme og aseksualitet ofte vil være nært knyttet til en persons identitet og at slike forhold ved en person derfor kan ha visse likhetstrekk med seksuell orientering, mener departementet at BDSM, fetisjisme og aseksualitet ikke skal omfattes av begrepet seksuell orientering.

I regjeringens nye strategi er det en annen holdning:

Personer som bryter normer for seksualitet, seksuell praksis og tenningsmønstre, for eksempel BDSM, møter fortsatt fordommer knyttet til samtykkende, seksuell praksis mellom voksne. Felles for mange som bryter normer, er en opplevelse av ikke å kunne leve åpent, og være trygge på å søke hjelp for egne behov og utfordringer.

Regjeringen skriver at gjennom likestillings- og diskrimineringsloven er det gitt et absolutt forbud mot seksuell trakassering på alle samfunnsområder, og at seksuell trakassering defineres som «enhver form for uønsket seksuell oppmerksomhet som har som formål eller virkning å være krenkende, skremmende, fiendtlig, nedverdigende, ydmykende eller plagsom». Dette innebærer at også de som bedriver BDSM, kan kreve fullstendig aksept fra storsamfunnet, også fra undervisningsinstitusjoner og kirkesamfunn. Alle må etter regjeringens mening være våkne på at alt fra fysiske og verbale til ikke-verbale ytringer og handlinger fanges opp av definisjonen av seksuell trakassering, og at definisjonen kan dekke situasjoner med et vidt spenn i alvorlighetsgrad.

Derfor er det naturlig at Høyre, som er enig i denne virkelighetsforståelsen, kaster Simen Sandelien etter hans kritikk av transbevegelsen.

Regjeringen anser også retten til selvbestemt abort som en del av den seksuelle og reproduktive helsen, noe som må bety at den krever at vi alle skal tvinges til å bifalle kvinnens rett til å avbryte svangerskapet.

Regjeringen mener at vårt felles ansvar også gjelder barn ned til 3 år, og det er grunn til å stille spørsmålet: Kan det bli verre?

Dagens regjering, som definerer seg som en forsvarer av det liberale demokratiet, mener at deres politikk er den eneste moralsk akseptable, og da blir den konservative protesten den egentlige årsaken til polarisering og konflikt. Det liberale demokratiet står nemlig på den rette siden av historien. Vi andre er, som kommentator i Dagsavisen Cornelia Kristiansen beskrev Charlie Kirk, bare forferdelige mennesker. En slik bevegelse kan i regjeringens øyne bare provosere løgnen, og den bør selvsagt bekjempes. Regjeringen ser ikke at de bruker mennesker som et middel i kampen for et normkritisk samfunn, og at menneskeverdet oppheves der Gud bekjempes.

Det er vanskelig å ta inn over seg hvor lett regjeringen vurderer sin rett til å kreve at landets befolkning skal delta i deres politiske prosjekt. Hvordan de tar for gitt at vi gir slipp på det vi tror på og bøyer oss for det totalitære. Men det gir grunnlag for å forstå hvorfor norske journalister kan stemple Charlie Kirk som en fare for demokratiet. Det liberale demokratiet anno 2025 forutsetter nemlig at retten til å bestemme sitt eget kjønn, aksept for brudd på normer knyttet til seksuell orientering og seksuell atferd, samt retten til abort, er en del av selve demokratiet. Derfor blir kristendommen oppfattet som en trussel og den troende en politisk dissident dersom han eller hun gir uttrykk for ønsket om å følge Guds bud.

Ingen bør være i tvil om at vi har en jobb å gjøre!

Velsignet søndag til alle!

Kjøp «Normløst» av Kjell Skartveit her!