Tre ungdommer er anklaget for å ha inngått et drapsforbund. I Storbritannia sitter en 18-åring i fengsel, i Stavanger sitter en 16-åring og en 17-åring. 16-åringen rekrutterte 17-åringen til å knivstikke sønnen til en politileder i byen. Drapet ble forhindret i siste øyeblikk. Selv Kripos er sjokkert over råskapen.

Edderkoppen er 16-åringen som satt i barneverninstitusjon fra 12-årsalder. Han ville bety noe, ha makt, folk skulle frykte ham. Han kontaktet Foxtrot-nettverket. De lot ham ta seg av oppdrag. Han rekrutterte folk, styrte dem. Politiet tror han hadde en finger med i spillet da en 30-åring ble drept i Lund.

Bestillingen av knivstikkingen av politilederens sønn var «privat», sier han.

Aftenpostens journalist spiller en passiv rolle og lar 16-åringens fremstilling prege saken. Nok kommer frem til at man forstår at han har et eget forhold til vold. Han distanserer seg.

– Jeg var i telefonen med knivmannen da politipatruljen svingte inn i gata. Der og da var jeg forbannet for at han hadde mislyktes. Nå er jeg glad for at ingenting skjedde. Jeg er glad for at det går bra med gutten og hans familie.

– Er du sikker på at det går bra med dem? Er det ikke en fare for at de ble livredde?

Tenkepause.

– De … de … Ja, det stemmer. Det kan sikkert prege dem til en viss grad, men … Poenget mitt er bare at jeg er glad for at ingenting skjedde, sier 16-åringen.

Kriminaliteten blir stadig mer brutal. Det er lenge siden man utvidet offerkretsen til å gjelde offerets familie. Hvis politilederen var målet går man etter sønnen, som gikk på ungdomsskole.

Det er vanskelig for vanlige mennesker å forstå at ungdommer som passerer kan være på vei til et drapsoppdrag.

Det spesielle med saken med utspring i Stavanger er at den spenner over Sverige, Norge og Storbritannia. Der sitter en 18-åring som ble tatt i mars på et hotellrom i Huddersfield med to pistoler. Han var også på et oppdrag, men vi får ikke vite hva slags.

Denne ungdommen er sønn av et kjent journalistpar i Stavanger. Det gjør saken ekstra følsom for pressen. Den berører deres egne. Journalistene har vanskelig for å ta det.

Gutten ble overført til høysikkerhetsfengslet Belmarsh etter å ha blitt angrepet i fengsel. Nå er han overført til et tredje fengsel. Foreldrene får informasjonen i ettertid. De kjenner seg maktesløse. De har forsøkt å mobilisere alle mulige instanser, slik journalister gjerne vil. De kjenner systemet. Men de står nå i the receiving end, hvor man er utlevert. Det er tøft.

De har forsøkt å få politiet til å be om utlevering til Norge. Sønnen har psykiske problemer, men er ikke blitt hørt. De har forsøkt å få statsforvalteren til å gripe inn. Hun opprettet tilsynssak hvor tilsynet har vurdert behandlingen i ettertid.

Moren frykter britene vil bruke sønnen til å statuere et eksempel.

– Jeg er veldig redd for akkurat det. «Tough on crime» er blitt et populistisk slagord, og myndighetene trenger å vise handlekraft. Men man vinner ikke kampen mot organisert kriminalitet ved å la en psykisk syk tenåring sitte i fengsel i Storbritannia, mener moren.

Slik snakker en mor som tror at rettssystemet funger humant. Storbritannia er overveldet av innvandrerkriminalitet og saken er så alvorlig at heller ikke norske myndigheter ønsker å bruke sin goodwill hos britene.

Moren tror det er populisme som ligger bak, at man vil vise tøffhet. Men her er det snakk om en forråelse av samfunnet. Kommer ens barn i feil miljø gjelder det helt andre regler enn for pressefolk.

Det er et sjokk for journalister å erfare hvor hardt det er på innsiden.

https://www.aftenposten.no/norge/i/lw6d6o/norsk-18-aaring-flyttet-til-nytt-fengsel-i-storbritannia-moren-frykter-for-soennens-helse

https://www.aftenposten.no/norge/i/63LRLQ/stavanger-gutt-16-er-siktet-i-drapssaker-i-tre-land