Senromantikeren Louis Vierne (1870-1937) var organist i Notre Dame i nesten fire årtier, og komponerte naturlig nok mye for sitt eget instrument. Blant unntakene finner vi pianokvintetten fra 1918, som ble skrevet i en spesielt vond tid for ham. Han var i ferd med å bli fullstendig blind, og hans sønn og hans bror hadde begge falt i krigen. Verket er tilegnet sønnen Jacques. Vi hører Quatuor Agate og pianist Nathanaël Gouin i et opptak fra 2020.