Det var et Kennedy-øyeblikk. Bildet av Charlie Kirk som i det ene øyeblikk sitter med bena i kors og svarer på spørsmål – i det neste farer hodet bakover, og blodet spruter ut. Det ene bildet legger seg oppå det andre og blir uutholdelig. Amerika har hatt mange slike øyeblikk, og dette var kanskje ett for mye. Vil amerikanerne klare å dra seg tilbake fra avgrunnen og redde republikken, eller vil de mørke kreftene utløse kaos og muligens mer omfattende vold?

Vi vet ikke. Hva vi vet, er at Kennedy ble skutt av krefter som ville ha ham vekk. Fremdeles er ikke alle dokumentene frigitt. Å skyte en president er noe av det mest dramatiske som kan skje. En minoritet har aldri vært fornøyd med Warren-kommisjonens rapport med CIA-sjef Allan Dulles som nestsjef. Han skulle påse at det ikke ble stilt ubehagelige spørsmål.

Mange amerikanerne har fått med seg at CIA trolig sto bak. De har vennet seg til antagelsen om at landets egen etterretningstjeneste likviderer en president som har krysset deres vei.

For Middle America var det en drøm som ble knust. Kennedy representerte et ideal de ville skulle være sant. I stedet ble også broren Robert og Martin Luther King skutt. Heller ikke disse attentatene er hva de syntes å være da de skjedde.

Med tiden er det bare blitt mørkere.

Attentatet på Trump 13. juli 2024 hadde en dyp resonansbunn i folket. Ingen trodde på FBIs overfladiske versjon. Det krydde med ubesvarte spørsmål, og mediene holder kortene enda tettere til brystet i dag enn på 1960-tallet, da det fortsatt var lov å stille spørsmål.

Nå stiller ikke mediene spørsmål ved politiske attentat, hverken i Butler, Pennsylvania eller Ryan Routh i Florida.

Det er et eksempel på den dype statens makt.

Var det den som var på ferde på Utah University? Det er for tidlig å si.

Det har vært flere stygge drap utført av transpersoner, og Kirk hadde et konservativt kristent syn. For noen er dét en rød klut. De tåler ikke høre det.

Venstreorienterte medier har ikke hjulpet ved å omtale de ledende personene i Maga som mindre verd enn deres egne. Det er den systematiske nedrakking av høyrefløyen som over tid bærer frukter.  Bruken av begrepet «ytre høyre» rommer en delegitimering av politiske motstandere, sår en tvil om hvorvidt de fortjener å få slippe til, og i verste fall en tvil om hvorvidt de fortjener å leve.

Det er venstrefløyen i USA som leder an i voldsbruk og politiske attentat.

Nå rykker selv Demokrater som har vært rammet ut og fordømmer volden, som Nancy Pelosi. Men de har et langt stykke å gå før de har rettet opp igjen balansen. Senest viste det grufulle drapet på Iryna Zaruska at de ser alt gjennom rasebriller.

Dette må stanse, ellers river det samfunnet i filler. Vi er på vei i samme retning i Vest-Europa. Myndighetene er ikke på befolkningens side, og bevisstheten om dette er voksende.

Den daglige hat-retorikken mot Trump injiserer en dragegift som en dag krever sine ofre. Likevel fortsetter såkalte samfunnsstøtter å rakke ned på Trump og karaktermyrde ham.

Vil drapet på Charlie Kirk innebære en forandring. Trump hadde noen fine avskjedsord:

The Great, and even Legendary, Charlie Kirk is dead. No one understood or had the Heart of the Youth in the United States of America better than Charlie. He was loved and admired by ALL, especially me, and now, he is no longer with us. Melania and my Sympathies go out to his beautiful wife Erika, and family. Charlie, we love you!

Den store – ja, legendariske – Charlie Kirk er død. Ingen forstod eller hadde bedre forståelse for de unges hjerter i USA enn Charlie. Han var elsket og beundret av ALLE, især meg, og nå er han ikke lenger blant oss. Melania og jeg sender vår dypeste medfølelse til hans vakre  kone Erika og hans familie. Charlie, vi elsker deg!

Kjøp Hans Rustads bok om Trump her! E-boken kan du kjøpe her.