Britene slår rekorder igjen: Totalt 111.084 personer søkte asyl i Storbritannia i året som endte i juni 2025.

Dette er en økning på 14 prosent fra fjoråret, og 8 prosent høyere enn rekordåret i 2022, skriver Express.

Avisen heder at asylkrisen koster skattebetalerne 4,76 milliarder pund i året. Men da tviler jeg på at alle kostnadene er tatt med i beregningen, siden dette er ned mot 10 prosent av anslåtte kostnader innvandringen koster Norge.

Allerede i 2023 brukte britene 2,1 milliarder pund kun på å huse migranter i hoteller, og dette har nok økt kraftig. Samtidig betales enorme summer ut i velferdsutgifter til folk med utenlandsk bakgrunn, opp mot en milliard pund hver måned.

Storbritannia: Velferds­utgiftene til inn­vandrere doblet de siste tre årene

Storbritannia er fordømt

Storbritannia er fordømt. Middle England har bare én utvei, skriver Annabel Denham i The Telegraph.

Middle England er et begrep som dekker den engelske middelklassen som bor utenfor London. Det er her man finner familier som må ta barna ut av privatskoler etter at Labour innførte MVA for elevene. Det er også her man finner bønder som ikke kan la barna overta familiegården, etter at Reeves innførte arveavgift på jordbruk som allerede sliter.

Starmer-regjeringen satser på at britene stille og rolig vil akseptere stadig høyere skatter og en stadig større stat. Dette er en grov feilvurdering, mener Denham.

BNP er i ferd med å stagnere, gjelden øker, og produktiviteten har kollapset.

Middelklassen avskaffes

Tony Blair ønsket å gi arbeiderklassen «et middelklasseliv»; et kvart århundre senere er det Starmer som vil forvandle middelklassen til nok en underklasse.

Men hvis statsministeren tror at de vil fortsette å bære byrden av stadig høyere skatter uten konsekvenser, begår han en fryktelig feilberegning.

Velstående briter har allerede flyttet ut av landet. De tar med seg kapitalen og talentene sine.

Storbritannia mister tusenvis av millionærer, og etter en uke med intense forberedelser til neste runde med skatterazziaer, vil utvilsomt mange flere pakke tannbørstene sine.

Hva kan middelklassen gjøre, de som har barn i skolen, eller foreldre som trenger hjelp, og som ikke har uendelig med tilgjengelig kapital? Det er tegn som tyder på at middelklassen er i ferd med å kaste inn håndklærne, og heller spille det spillet Labour oppfordrer sine borgere til.

Tenk på denne skremmende tanken: mellom velferdsstatens generøsitet og de vanvittige kostnadene for bolig og barnepass, er det fullt mulig for en familie som lever av trygd å ha det bedre enn en familie med to foreldre som tjener 50.000 pund hver.

Stadig flere unge gidder ikke engang ta seg bryet med å hverken ta utdanning eller sin første jobb, dette gjelder 900.000 briter mellom 16 og 24 år, en økning på 26.000 fra i fjor.

Det er disse som kalles Neets: Not in Education, Employment, or Training.

Rachel Reeves flakker rundt som en regnskapsfører i Enron, blind for det faktum at hennes Labour-regjering nå er den største trusselen mot vår nasjonale velstand.

IMF er en mulighet, men ingen redning

Den britiske økonomien er nå så presset at det spekuleres i om finansminister Reeves må søke om bistandslån fra Det internasjonale pengefondet (IMF).

Dette er snart 50 år siden sist gang det skjedde, i 1976.

Professor Jagjit Chadha, som nylig trakk seg som leder for National Institute for Economic and Social Research, hevder at den britiske økonomien er i fare for å «kollapse».

Den økonomiske situasjonen er nå «like farlig som i perioden før IMF-lånet i 1976», da Storbritannia måtte reddes av det globale bankorganet, sier Chadha. Han er vettskremt over hvilke konsekvenser dette vil få for vanlige briter.

– Jeg lever i en verden hvor jeg kan forestille meg at det [en IMF-redningspakke] kan skje, og i så fall vil vi være fortapt. Vi vil ikke kunne refinansiere gjelden, vi vil ikke kunne betale pensjoner, og det vil bli vanskelig å utbetale ytelser.

Slik kan endelig det siste britene fortsatt har av frihet forsvinne i et økonomisk sluk.

Engelskmenn henger opp St. George-flagg i gatene. Patriotismen er selvsagt gledelig. Men symbolsk nok ser mange av flaggene ut som å henge på halv stang.

Beautiful. Absolutely beautiful. 🏴󠁧󠁢󠁥󠁮󠁧󠁿

flying the flag with pride tonight, St George’s Crosses everywhere you look.

This is what community spirit and patriotism looks like.

Operation Raising the Colours is alive and well, the people are waking up! 🦁 pic.twitter.com/zcudZIxzCD

— The Uncensored Patriots 🏴󠁧󠁢󠁥󠁮󠁧󠁿 (@SeanyBoyy89) August 23, 2025

Denham avslutter sin artikkel slik:

«Når du lar folk beholde mer av det de tjener, jobber de mer. Når du øker skattene for å kanalisere mer penger til en stadig mer dysfunksjonell offentlig sektor, får du mindre velstand.

Men Labour forstår ikke – eller verre, bryr seg ikke – om at du ikke kan skape vekst ved å knuse en krympende, demoralisert middelklasse. Fire år til.»

Norge går til valg om to uker. Meningsmålingene tyder på at vi får fire år til med Støre & co, og det vil bli ille.

Det verste er vel egentlig at det er liten grunn til å håpe på noen særlig forbedring selv med et regjeringsskifte. Men da finnes det i det minste et lite snev av håp.

Med fire nye år hvor Støre, Barth Eide og deres partnere styrer skuta, så er det bare å kaste inn håndklærne, akkurat som britene.

 

---

Kjøp «Et konservativt manifest» av Jordan Peterson her!