Peder Jensen 
Lucy Connolly, den britiske trebarnsmoren som ble sendt i fengsel for å ha skrevet en sint tweet etter trippeldrapet på småjenter i Southport, er endelig løslatt. Det melder Sky News.
Connolly var, som de fleste andre briter, opprørt etter at Axel Rudakubana på bestialsk vis tok livet av tre små jenter og skadet mange flere i Southport, England. I sinne over det som var skjedd skrev hun en post på X som hun slettet en time senere. Posten lød:
«Mass deportation now, set fire to all the f****** hotels full of the bastards for all I care… If that makes me racist, so be it.”
(«Massedeportasjoner nå, sett fyr på alle de faens hotellene fulle av jævlene for alt jeg bryr meg … Hvis det gjør meg til rasist, får det så være.»)
Connolly ble arrestert og siktet for oppildning til vold for det hun skrev, tilsto og ble dømt til 31 måneder i fengsel.
Lærer sparket etter å ha kritisert «to rettssystemer» i Lucy Connolly-saken
Behandlingen av Lucy Connolly har skapt mye kontrovers. Mange briter mener at hun ikke burde ha vært fengslet i det hele tatt, og saken har blitt et symbol på et urettferdig rettssystem og knebling av ytringsfriheten i Storbritannia.
Toby Young, direktør for Free Speech Union (FSU), kommenterer løslatelsen på X:
«Det er gledelig at Lucy Connolly ble løslatt i dag, men det faktum at hun har tilbrakt mer enn ett år i fengsel for en enkelt tweet – som hun raskt slettet og ba om unnskyldning for – er en nasjonal skandale, særlig når parlamentsmedlemmer, byrådsmedlemmer og antirasistiske aktivister fra Labour som har sagt og gjort mye verre ting, har unngått fengsel. Det samme spillerommet som de har hatt, burde Lucy ha hatt.
Testen vi bruker når vi skal avgjøre om noen skal straffeforfølges for angivelig å ha oppviglet til hat, bør være den samme som i USA, nemlig om det var ment å føre til umiddelbare lovløse handlinger, og om det var sannsynlig at det ville gjøre det. Jeg tror ikke Lucys tweet oppfylte noen av delene av denne testen (og for at en ytring ikke skal være beskyttet av det første grunnlovstillegget, må den oppfylle begge deler). Hadde hun oppfordret sine følgere til å brenne ned et bestemt asylhotell, ville den kanskje ikke ha bestått disse testene, men det gjorde hun ikke, og hun la til ordene ‘for alt jeg bryr meg om’, noe som tyder på at hun var likegyldig til om asylhoteller generelt ble brent ned, og ikke oppfordret folk til å brenne dem ned.
Hadde hun erklært seg ikke skyldig, kunne hun godt ha blitt frikjent av en jury, akkurat som Jamie Michael ble etter å ha blitt tiltalt for samme lovbrudd. Men hun ble ikke løslatt mot kausjon, og hun var bekymret for at hun ville ha måttet tilbringe lengre tid i fengsel i påvente av rettssaken enn om hun erklærte seg skyldig. Hun hadde ikke forventet å bli dømt til mer enn to og et halvt års fengsel.
Det Lucy har vært utsatt for fra den britiske statens side, er et klart tilfelle av urettferdighet. Hun har blitt et bevis på at vi som slår alarm om angrepene på ytringsfriheten i Starmers Storbritannia, har rett. Og hvis det er noen trøst, så blir denne alarmen nå hørt over hele verden, fra Det hvite hus til Quinta de Olivos».
Kjøp «Et konservativt manifest» av Jordan Peterson her!
