Aftenposten har funnet ut at Oljefondet kjøpte seg inn og opp i et israelsk selskap som vedlikeholder motorene til Israels F-15- og F-16-fly som har deltatt i bombingen av Gaza. Det er et såkalt gotcha-moment, et tatt-på-fersken-øyeblikk, som alle politikere hater. Nå kan de drives fra skanse til skanse, og det er ingen tvil om hva Aftenposten vil: tvinge Oljefondet til å trekke seg ut av israelske selskaper og gjøre som LO-kongressen stemte for: innlede en økonomisk boikott av Israel.

Selskapet heter Bet Shemesh Engines Holdings, og Oljefondet kjøpte seg inn høsten 2023. Ved slutten av året eide fondet 1,28 prosent av selskapet.

Aftenposten lager en direkte kobling mellom bombingen av Gaza og Oljefondets fortjeneste. Mot slutten av 2023 var investeringen verd 36,7 millioner kroner.

Oppslaget åpner med bombingen av en bestemt blokk i Gaza hvor mange mennesker ble drept. Aftenposten bruker Human Rights Watch, HRW, som kilde på at det ikke var noe militært mål i bygget.

HRW er blitt politisert med årene på venstresiden, og deres vurderinger må gjengis med forbehold. Aftenposten tar imidlertid ingen reservasjoner.

Allerede den gangen slo Støre og NGO-ene fast at Israels krigføring var et brudd på folkeretten.

Ved inngangen til 2024 var over 20.000 mennesker rapportert drept. Det ble daglig rapportert om et tresifret antall nye dødsfall som følge av israelske angrep.

I november 2023 slo Støre-regjeringen fast at Israels krigføring på Gaza-stripen var i strid med folkeretten.

Men Aftenposten tar overhodet ikke opp hvordan en moderne hær skal føre krig mot en terrororganisasjon som skjuler seg i 50 mil med tunneler under bakken.

Hamas’ strategi har gått ut på å utøve maksimal grusomhet mot israelere i den hensikt å utløse et raseri som ville lokke Israel inn i en uendelig krig. Hamas har til enhver tid nok sivile de kan ofre. Denne målbevisste hensynsløsheten nevnes aldri av norske medier og myndigheter som uavlatelig hamrer løs på Israel.

Det offisielle Norge har derfor gjort seg selv irrelevant i forhold til å påvirke Israel.

Men konsekvensen av den ensidige dekningen har vært at Vest-Europa er blitt anti-israelsk, og det gleder den muslimske befolkningen i Europa, som oppfatter det som et bifall for deres eget jødehat. Europa har således skapt seg selv et problem de kunne unngått og som kan vise seg kostbart på lengre sikt. Både i forhold til utrygghet og angrep på jøder i Europa, og deretter på alle som våger å stå opp for Israel.

Mediene deltar allerede i denne hetsen ved å henge ut dem som støtter Israel. Selv støtter de en terrororganisasjon, men de som støtter Midtøstens eneste demokrati, delegimiteres.

Mediene og venstresiden har dermed klart å gjøre en krig i Midtøsten til et spørsmål om norsk demokrati: Holdningen til Israels krig mot Hamas river med seg ikke bare synet på våpenmakt, men også jødenes historie og Europas unnfallenhet under Holocaust.

Dette skjer samtidig med at Norge deltar som en av de ivrigste i krigen mot Russland. Vi fôres med tapstall og bilder fra Gaza hver eneste dag. Men fra Ukraina er det helt tyst. Vi har aldri sett et foto av drepte og lemlestede soldater på slagmarken, selv om vi vet at slike bilder tas fra satellitter hver eneste dag. Trump har referert til dem flere ganger.

Noe av holdningen til krig er endret. Mediene, med politikerne som haleheng, vil gjerne utgi seg for å være de mest humane og dem som er mest opptatt av lidelse og folkerett. Men vi ser ingen konsekvent holdning. Tvert imot virker det som om hetsen mot Israel skal overdøve deres eget krigsengasjement.

Eller som Stoltenberg sa: Fred skapes bare gjennom våpen.

Det er ok hvis en Ap-prins sier det, men ikke hvis en israelsk statsminister eller forsvarsminister sier det. Da blir han sporenstreks etterlyst av Den internasjonale straffedomstolen.

Denne dobbeltmoralen har verden utenfor Europa observert. De drar kjensel på en vestlig dobbeltmoral som går på høygir.

Man sier opp forbudet mot miner og klasebomber uten å blunke. Ukrainas krig rettferdiggjør alt.

Men hvorfor ikke Israels?

Dét vil ikke mediene gå inn på, for de kan aldri tillate seg å bli svar skyldig. De er bare dem som anklager og dømmer.

Økonomisk var investeringen i Bet Shemesh Engines Holding lønnsom:

Ved utgangen av 2024 eide Oljefondet 2,09 prosent av selskapets aksjer. Verdien var nå 172,4 millioner kroner.

Ved utgangen av juli – hvis fondet sitter med posten – er verdien på 300 millioner, opp 530 prosent. Men Oljefondet vil ikke svare på om de fortsatt er inne.

Saken er penibel for regjeringen, men Aftenposten svekker sin sak ved å kjøre frem FNs menneskerettsrapportør Francesca Albanese, som er pro Hamas. Hennes vurderinger kan ikke tas for god fisk.

Hun kritiserte Oljefondets plasseringer i mai:

Da svarte finansminister Jens Stoltenberg at han var «trygg på at pensjonsfondets investeringer ikke bryter med Norges forpliktelser etter folkeretten».

Noen dager senere ble 45 ulike forslag om strengere regler for Oljefondets Israel-investeringer nedstemt av flertallet i Stortinget.

Aftenposten forstår ikke forskjellen på krigspartiet i Washington, som Norge er en del av, og Israel-krigen.

Valget av the Squad i Kongressen i 2016 markerte at Demokratene hadde fått en fløy som var pro-identitetspolitikk/mangfold og anti-Israel. Biden var derfor mellom barken og veden da 7. oktober inntraff. Liberalistenes radikalisering hadde ført til at professorene uteksaminerte studenter omtrent som religiøse madrassaer i Pakistan og Afghanistan. De innledet øyeblikkelig pro-Palestina-demonstrasjoner på campus med klare antisemittiske anstrøk. Biden-regimet klarte ikke sette på plass sine egne aktivister, som fikk holde på. Det gjorde at amerikanske jøder beveget seg over mot Trump.

Israels krigføring hisset opp motstanden, og presset av sin egen venstrefløy begynte Biden å sende signaler om at Israel ikke ville få alle våpen de ønsket. Det var en halvhjertet politikk.

Annerledes i Ukraina, som var Bidens krig. Der beløp våpen og sanksjoner seg til 170 milliarder dollar. En koalisjon av Demokrater og Republikanere var for krigen, mens Trump og Maga var imot. De ønsket ikke å bli trukket inn i nok en endeløs krig.

Den norske krigslobbyen er den samme som pro-Hamas-lobbyen. Den tror det er en overføringsverdi mellom Gaza og Ukraina. Men Bibi er ikke Putin, selv om Barth Eide flere ganger har gjort sammenligningen.

Aftenposten benytter seg av retoriske grep og trekker parallellen mellom Russland og Israel:

Situasjonen var annerledes da Russland invaderte Ukraina for fullt i februar 2022. Da besluttet regjeringen raskt at Oljefondet skulle selge seg ut.

Fordi Vesten reagerte så sterkt på Russlands invasjon, skal Vesten – ut fra denne logikken – gjøre det samme med Israel.

Men det er en woke-logikk som på den ene side er villig til å gå til krig mot Russland og på den annen side er villig til å støtte kreftene som vil utslette Israel.

Det er ren destruksjon også for vår egen del.

Og det er mediene som spiller rollen som innpiskere i hele Vesten.

Aftenposten vil tvinge regjeringen til å trekke Oljefondet ut av israelske selskaper. Fondet har for tiden investeringer i 65 selskaper.

Statssekretær Ellen Reitan (Ap) sier til avisen at Norge ikke har for vane å gå til boikott alene mot et annet land.

Hvor alvorlige brudd må et land begå før Norge reagerer? spør Aftenposten. Det svarer ikke Reitan på. Hva skulle hun eventuelt svare?

Avisen og NGO-ene overser dynamikken i forvaltning. Fondet kan ikke svare bekreftende på at man vil trekke seg ut, for dét vil vanskeliggjøre nedsalg.

Moralistene tar ingen slike hensyn. De ser snarere på en effektuering uten hensyn til tap som en moralsk utmerkelse.

Aftenposten går løs på Oljefondets etikkutvalg, representert ved Cecilie Hellestveit, som liker offentlighet, hvilket vanskeliggjør hennes egen posisjon. Medlemmer av rådet burde ha forbud mot å uttale seg offentlig om fondets plasseringer. I stedet sier Hellestveit at det Israel gjør nå, tenderer mot folkemord. Det er en språkbruk som spiller aktivistene i fanget.

Dette er Vietnam-krigen om igjen:

Mens Gaza ble bombet, kjøpte Oljefondet seg opp i selskapet som vedlikeholder de israelske flyene 

Saken er skrevet av Magnus Lysberg og nyhetssjef Henning Carr Ekroll.

Støre vrir seg. Han vet ikke hva han skal svare, og sender Stoltenberg for å rydde opp.

MDG vil ha Nicolai Tanges hode på et fat. Dét skjer neppe. Men saken kommer svært ubeleilig for Støre-regjeringen.

Tangen bekrefter at fondet fremdeles er investert i selskapet. Så sier han noe som kan ryste hans posisjon:

– Vi må se på saken på nytt og ta en ny vurdering, sier samtidig Tangen til TV 2.

Tangen mener Oljefondet ikke har vært klar over alle tingene rundt selskapet, og at det har kommet ny informasjon ut.

Tangen river dermed vekk tilliten både til seg selv, fondet og etikkrådet. Å si at man ikke visste, er det verste man kan si.

https://www.aftenposten.no/norge/politikk/i/mPqXkp/nrk-nicolai-tangen-sier-israelsk-bombefly-selskap-ikke-har-vaert-paa-ekskluderingsliste