Peder Jensen 
Begynte Færøyenes historie før norske vikinger kom dit? Danske og færøyske arkeologer undersøker nå gåtefulle spor fra flere hundre år tidligere. Dette melder Videnskab.dk og forskning.no.
Det hele begynte med noen merkelige spor i bakken. Forkullede korn av bygg funnet i et askelag på Sandoy, en av Færøyenes sørligste øyer, var et klart tegn på menneskelig aktivitet.
Kornene ble datert til mellom år 300 og 500, altså minst 300 år før de første vikingene dukket opp. Dette fikk historikere og arkeologer til å klø seg i hodet.
Det var nemlig enighet om at de første bosetterne på Færøyene var vikinger som på 800-tallet seilte nordvest fra Norge.
Blant færinger sies det ofte med et glimt i øyet at de første færingene var de vikingene som ble sjøsyke på vei til Island, forteller arkeolog Søren Sindbæk.
Sammen med 14 arkeologistudenter fra Aarhus Universitet og Moesgaard Museum, og i selskap med både danske og færøyske arkeologer, søker han etter tydelige tegn på at mennesker virkelig har levd her lenge før vikingene.
Ideen om at det bodde mennesker på Færøyene før vikingene, er ikke helt ny. Den har floret i både arkeologiske miljøer og færøysk folketradisjon.
På færøyske skoler lærer man om den irske lærde Dicuil, som i år 825 skrev om noen øyer nord for Skottland som tidligere var bebodd av munker, men som nå var overtatt av «pirater», sannsynligvis vikinger, forteller Helgi Michelsen, arkeolog ved Færøyenes Nasjonalmuseum.
«Det er en historie mange færinger kjenner til. Problemet er at vi aldri har hatt fysiske bevis for at disse irske munkene faktisk var her – bare den skriftlige beretningen fra Dicuil».
Det er ikke umulig at mennesker fant veien til Færøyene enda tidligere, kanskje langt tidligere.
På øygruppene Orknøyene og Shetland nord for Skottland finnes det menneskelige bosettinger som er minst fem tusen år gamle og stammer fra yngre steinalder. Shetland ligger rundt 280 km sørøst av Færøyene.
Kjøp «Fyrsten» av Machiavelli fra Document her!
