Det konservative partiet Alternativ for Tyskland (AfD) har tapt en rettstvist mot tysk sikkerhetstjeneste, som får fortsette å klassifisere partiet som en «mistenkt ekstremistgruppe».
NTB melder at en føderal administrativ domstol i Leipzig tirsdag avviste AfDs anke mot sikkerhetstjenesten BfVs bruk av begrepet «mistenkt høyreekstrem gruppe». Avgjørelsen setter punktum for en langvarig juridisk kamp.
BfV klassifiserte både AfD og ungdomsorganisasjonen «Junge Alternative» som mulige ekstremistgrupper i 2021, noe som gir tjenesten rett til å overvåke partiet med metoder som telefonavlytting og bruk av informanter. AfD utfordret klassifiseringen i retten, men tapte først i Köln i 2022, deretter i Münster i 2024, som mente det var tilstrekkelige indisier på at partiet jobber mot Tysklands frie demokratiske orden.
I mai 2025 oppgraderte BfV klassifiseringen til «bekreftet høyreekstrem gruppe» etter en treårig etterforskning, som pekte på partiets xenofobiske holdninger og anti-muslimske uttalelser.
Denne oppgraderingen er midlertidig satt på vent i påvente av en separat rettssak, etter at AfD saksøkte BfV for brudd på ytringsfriheten og grunnloven.
AfD, som ble nest største parti med 20,8 % av stemmene i februarvalget, kaller klassifiseringen politisk motivert. Partilederne Alice Weidel og Tino Chrupalla hevder overvåkingen er et forsøk på å undergrave demokratiet og svekke partiets oppslutning.
– Dette er en alvorlig trussel mot tysk demokrati, uttalte de.
Debatten om AfDs status har skapt splittelse. Tysklands utenriksdepartement forsvarer BfVs avgjørelse som et vern om grunnloven, mens kritikere, inkludert amerikanske politikere som Marco Rubio, har kalt overvåkingen «tyranni i forkledning». Noen hevder klassifiseringen kan styrke AfD, særlig i Øst-Tyskland, der partiet leder på målinger.
AfDs vekst, fra en euroskeptisk start i 2013 til en konservativ kraft mot immigrasjon, har gjort partiet til en sentral aktør i tysk politikk. Samtidig har det møtt motstand fra etablerte partier, som nekter samarbeid og opprettholder en «brannmur» mot AfD i parlamentet.

