Erling Marthinsen 
Siden november i fjor har rundt 1700 personer flyttet fra Skellefteå. Kommunen forventer at ytterligere 1300 personer vil flytte derfra innen utgangen av året.
Årsaken er den katastrofale, men forventede gigantkonkursen i batterifabrikken Northvolt.
– Vi er ganske sikre på at rundt 3000 personer har flyttet ut av Skellefteå på ett år, fra november i fjor til november i år, sier Samuel Lundqvist, økonomisjef i Skellefteå kommune, til SVT.
I dag bor det 76.840 mennesker i kommunen, etter en befolkningsvekst på drøyt 5300 personer siden 2021, mye på grunn av Northvolt. Men nå når batterifabrikken ligger brakk, forventes det at flere vil flytte.
– Med mindre produksjonen ved batterifabrikken kommer i gang igjen, forventer vi at rundt 1000 personer til vil flytte, sier Lundqvist.
Dermed vil totalt 4000 mennesker forlate Skellefteå i løpet av litt over et år, noe som utgjør nesten 6,5 prosent av innbyggerne. Dette har selvsagt konsekvenser for boligmarkedet.
– Vi må se på investeringssiden og boligbyggingen, sier Lundqvist.
Boligprisene har falt med rundt 20 prosent på kort tid. Dette betyr at selv de som fortsatt har jobb i kommunen, ser store deler av formuen forsvinne i tynn luft.
Men situasjonen er selvsagt aller verst for innflyttere som har tatt opp lån for å kjøpe bolig og som nå tvinges til å flytte ut igjen.
Skellefteå har lenge vært en av Sveriges rikeste kommuner, mye takket være inntekter fra vannkraft. Kommunen eier en hel elv med et titalls kraftverk, og vekstambisjonene har vært store: Man har drømt om 95.000 innbyggere innen 2030 og 105.000 innen 2040.
Northvolt skapte en voldsom optimisme i kommunen, som for noen år siden skrev entusiastisk om «Northvolt-effekten» på sin hjemmeside:
Etableringen av batterifabrikken Northvolt skaper ringvirkninger i hele Skellefteå kommune. Byggeboom, investeringer i infrastruktur og stor fremtidstro følger i kjølvannet av fabrikkens etablering – en Northvolt-effekt.
– Dette kommer alle til gode, sa Sofia Lindström ved Västerbottens handelskammer.
Men etter å ha satset på at Northvolt skulle redde verden ved hjelp av det grønne skiftet og batteriproduksjon, opplever kommunen nå raskt synkende innbyggertall, og fremtiden ser nokså mørk ut.
Konkursen kom, slik Ernest Hemingway en gang sa det, først gradvis, så plutselig. I juni var det helt slutt, etter en lengre periode hvor batterifabrikken gikk fra krise til krise. Gjelden etter konkursen var på hele 80 milliarder svenske kroner.
– Det er en veldig tung dag, og det har vært en tung reise siden i fjor høst, sa byråd Lorents Burman (S) den gangen.
Men allikevel har ikke kommunen gitt opp klima- og batteridrømmen, og støtter nå Northvolts konkursbo i arbeidet med å finne nye eiere som kan videreføre virksomheten.
Ikke alle lot seg overraske over at Northvolt endte opp som en økonomisk katastrofe. Document har fulgt den varslede undergangen i flere år.
Les også:
«Det grønne skiftet» som økonomisk synkehull: Northvolt taper 31 millioner – per batteri
Kjøp «Et varslet energisjokk»!
Usensurerte nyheter. Abonner på frie og uavhengige Document.
