J.D. Vance holdt 5. juli-takketalen for prisen han fikk av det konservative Claremont-instituttet i California. Vance er «lett», men har samtidig tyngde. Han åpner med å si at han har lest mange av de intellektuelle som har bygget instituttets åndelige plattform. Jeg griper meg i å tenke på hans forgjenger som visepresident. Det er ikke en gang mulig å forestille seg at Kamala Harris kunne holdt en lignende tale. Hun var ikke lett, hun var tom.

Bidens justisdepartement arresterte en av Claremont-instuttets hovedpersoner, John Eastman, som en simpel kriminell for å ha skrevet et paper om ankeprosessen etter valget i 2020. Alle som hjalp Trump, skulle straffes.

Det er samme mentalitet som ligger bak opprøret mot innvandringspolitiet ICE over hele USA. Demokratene står for den virkelige insurrection – et opprør. Nå også fysisk. Demokratiske politikere sier på CNN at det kan flyte blod uten at Wolf Blitzer reagerer.

Vance sier at han hadde et håp om at Demokratene ville få et come to Jesus–moment etter valget 5. november: at de ville se lyset. Men det motsatte har skjedd. De er nå i åpen rebellion. Norske medier støtter dem. Arven fra -68: De undertrykte har rett til å gjøre opprør. At de nå er importert av mexicanske karteller og må jobbe på marihuana-gårder for å betale tilbake pengene de skylder, affiserer dem ikke.

Men det går en rød linje hele veien fra den institusjonelle overtakelsen av makten innenfra – som begynte med Obama – til det fysiske opprøret som er en fortsettelse av BLM/Antifa-opptøyene i 2020. ICE-sjef Tom Homan vil ikke gi dem en ny George Floyd. Derfor er politiet tilbakeholdne. Men Trump har nå gitt dem alle fullmakter. Sist uke var det to forsøk på å drepe ICE med våpenmakt.

Dette er en systematisk oppbygging til en fysisk konfrontasjon med det konservative USA, selv når det sitter med makten. Det er derfor Mamdanis kandidatur til borgermesterjobben i New York er så viktig. Mamdani er den logiske fortsettelsen av Kamala Harris/Tim Walz-politikken i 2020: Defund the police.

Nordmenn forstår ikke hvor radikal denne politikken var: Ved sosial uro går talsmenn for ett av hovedpartiene inn for defund the police, for å nedskalere eller legge ned politiet. Politiet skulle være som «dem». Alle som motsetter seg demonstrantenes militans, er fiender.

Nordmenn forstår ikke hva som skjer i USA, fordi journalistene er del av den samme radkalismen, som her kommer kamuflert. Men «Gaza» er en innfallsport til å forstå: Palestina-demonstrasjonene har herjet campus, tilsynelatende en kopi av Vietnam-demonstrasjonene på 1960-tallet. Men Hamas er ikke Vietcong, og Vietcong truet aldri Amerikas sikkerhet. Her er det en trussel som vestlig liberal elite ikke vil innrømme eksisterer, selv om alle kan se at vi nå har fått Gaza midt iblant oss.

Norges regjering flørter med radikalismen, og bak «kampen for Palestina» ligger det ubehagelige faktum at saken nå ikke gjelder Arafat og PLO. Abbas og selvstyret er anemiske størrelser. Å si from the river to the sea, er det samme som å støtte Hamas.

Det gjør ikke moderate arabiske stater som Jordan, Egypt og Saudi-Arabia. De har ikke noe ønske om å begå selvmord. Det var hva Bibi sa da han var i Washington: Vi inngår ikke en fred som betyr selvmord, dvs. med Hamas intakt.

Espen Barth Eide forfører seg selv stadig lenger på menneskerettssporet, som går parallelt med og møter Hamas-sporet. Han er derfor til venstre for de moderate sunni-statene som har forbudt Det muslimske brorskap.

Dette slår inn i det norske samfunnet i form av vold på åpen gate. Det er en avart av den samme volden som herjer USA, både den politiske og den kriminelle. Derfor er norske medier kognitivt ute av stand til å forstå hva som skjer med både deres eget og vestlige samfunn.

Avtalen mellom Macron og Starmer var ikke en avtale om å løse den illegale trafikken over Kanalen. Det var en selvmordspakt.

Mamdani i New York representerer den radikale venstresidens siste forsøk på å beholde initiativet. De har ført en politikk som gjør det umulig for unge mennesker å skape seg sitt eget hjem. De har fyrt opp under et raseri som de i neste omgang utnytter. Vi ser det samme i europeiske storbyer: Innvandrere som kapitaliserer på frustrasjon og vrede, rekrutteres inn i politikken. Det kalles rettferdighet.

Mamdani har alt det som venstresiden er blitt av selvmotsigelser: Skeive for Gaza. For Pride-folket er det vakkert. De slipper å forholde seg til virkeligheten, og nå er selv 25. juni-skytingen gått opp i en høyere enhet.

Vance sier at venstresiden drives av hat. Det er det revolusjonære alltid har gjort, både i den franske og den russiske revolusjon. Derfor ble de revolusjonene så blodige.

Men den amerikanske var annerledes. Neste år er det 250 år siden den fant sted.

Den store oppgaven vi står overfor, er å formulere hva det vil si å være amerikansk i det 21. århundre, sier Vance. Vi kan si det samme om Norge og Vest-Europa. Vance slår fast nasjonal suverenitet som første prinsipp. Den har Norge gitt slipp på. Det er nesten ingenting igjen av den. Den er overlatt til EU, og vi ser de praktiske utslag av den i form av strømeksporten til Kontinentet.

Målet til Ap og Høyre er åpenbart: å ta oss inn i EU. Da er døra stengt mot nye sprell à la nye folkeavstemninger.

Det er derfor de hater Trump dypt og inderlig. Han er den uformelle lederen av det nye anti-EU-partiet. Vi har ingen ny Anne Enger Lahnstein, men vi har Trump.

Forsøk å forstå at Norge demonteres dag for dag gjennom en folkeinnvandring uten sidestykke. De vil ikke at du skal forstå hvor store tallene er. Derfor må NTB skrive at det var en «stor nedgang» i innvandringen når den i virkeligheten er rekordstor.

Færre ukrainske flyktninger bidro til stor nedgang i innvandringen til Norge i 2024

51.200 ikke-nordiske statsborgere innvandret til Norge av ulike grunner i 2024, viser nye tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

Det representerer en nedgang på 30 prosent sammenlignet med året før. Da var tilsvarende tall 73.400 personer.

Flere bosatte flyktninger
Til tross for nedgangen i 2024, har det totale antallet personer med flyktningbakgrunn i Norge økt. Ved inngangen til 2025 var det bosatt 333.500 personer med flyktningbakgrunn i Norge. Det er en økning på nesten 90.000 personer siden 2022.

Flukt var fortsatt den viktigste innvandringsgrunnen i 2024, med 22.800 bosatte flyktninger.

– Dette er lavere enn de to foregående årene, men fortsatt historisk høyt, sier forsker Mads Ivar Kirkeberg i SSB.

Ukrainere er nå den største flyktninggruppen i Norge, med til sammen 71.300 bosatte ved inngangen til 2025. De utgjør nå den nest største innvandrergruppen i Norge, etter polakker.

Ved siden av ukrainere ble det i 2024 bosatt flest flyktninger fra Syria, Afghanistan, Kongo, Sudan og Eritrea.

Lavere innvandring i fjor
Nedgangen i innvandringen skyldes hovedsakelig færre ukrainske flyktninger, men også redusert arbeids- og familieinnvandring, skriver SSB.

– Etter tre år med historisk høy ankomst av flyktninger, utgjør personer med flyktningbakgrunn nå seks prosent av hele den bosatte befolkningen og nesten 35 prosent av alle innvandrere, sier forsker Frøydis Strøm i SSB.

De påpeker at det er noe usikkerhet rundt tallene for arbeidsinnvandrere og familieinnvandrere fra EØS-land, da flere trolig ikke har registrert seg hos politiet de siste årene.

Amerikanerne har tatt tilbake sitt eget land. For Vest-Europa brenner det et blått lys. For hvert år som går, åpnes det for scenarier som er ubehagelige å tenke på.

Kjøp Hans Rustads bok om Trump her! E-boken kan du kjøpe her.