Kraftig misnøye innad i eget parti da britenes statsminister Keir Starmer foreslo store innsparinger i velferdsbudsjettet, gjorde at han så seg nødt til å snu.

Starmer ønsket å kutte 5 milliarder pund i de årlige velferdsutgiftene. Men over 100 Labour-representanter i parlamentet protesterte, og Starmer fryktet at han ville gå på et forsmedelig nederlag i Underhuset.

Derfor bøyde han av, og britiske aviser er fylt med ironiske og sarkastiske bemerkninger. Som Tom Harris i The Telegraph:

Partiet som ble grunnlagt for å representere arbeidere, vil ta imot et uovertruffent antall mennesker som ønsker å unngå arbeid.

Hvordan kunne vi være sikre på at Keir Starmer ville gi etter for opprørske parlamentsmedlemmers krav om å svekke regjeringens velferdsreformer? Fordi han sa at han ikke ville gjøre det.

Opprinnelig ble endringene presentert av arbeids- og pensjonsminister Liz Kendall, som argumenterte for at endringene var nødvendige for å få folk ut av trygden og i arbeid for deres eget beste.

Men ingen sosialdemokrater i Vest-Europa ser ut til å bry seg nevneverdig om arbeidsfolk lenger, bortsett fra som skatteslaver.

– Vi har lyttet til medlemmene av nasjonalforsamlingen som støtter reform rent prinsipielt, men som er bekymret for hvor raskt endringene skjer, sier en av Starmers talspersoner.

På andre siden av gulvet i nasjonalforsamlingen latterliggjøres den utvannede reformen, som nå ventes å bli vedtatt.

– Starmer dukket unna utfordringen og lar skattebetalerne sitte igjen med regningen, sa de konservatives talsperson for arbeids- og velferdspolitikk, Helen Whately. (NTB-Reuters)

Sherelle Jacobs skriver i samme avis som Harris: Dette er ikke bare et personlig nederlag. Starmerismen står på randen av sammenbrudd.

Rachel Reeves og hennes kolleger i finansdepartementet vil konkludere med at Storbritannia ikke har annet valg enn å fortsette med massemigrasjon og økte skatter. Å bruke 5 prosent av BNP på forsvar vil bli håpløst urealistisk; selv 3 prosent vil være uoppnåelig.

En av ti personer i arbeidsfør alder mottar nå sykepenger eller uføretrygd. Innen utgangen av tiåret kan landet komme til å bruke like mye på uføretrygd som det i dag bruker på transport, politi og sosialomsorg til sammen.

En manglende gjennomføring av kutt i velferdsgoder vil fremfor alt være en moralsk katastrofe. Storbritannia er i ferd med å bli et land som skjemmer bort «mottakere» mens det knuser «skapere».

Borgere som forsøker å forbedre livene sine, blir trukket ned gjennom overdreven beskatning, svekkelse av privat næringsliv og ødeleggelse av privatskolesystemet.

Britisk økonomi nærmer seg stupet i rasende fart. Politikerne klarer ikke de enkleste ting, som å stanse masseinnvandringen i gummibåter over Den engelske kanal.

Dessuten: Hvorfor skal illegale migranter bo på kostbare hoteller? Hvorfor ikke i teltleire til de vender tilbake?

Det er ikke sikkert at Starmer er ferdig, men britene er uansett fortapte

Robin Hood og hans crew kunne stanset båtene hvis de ble fordelt på rundt ti hurtiggående båter og fikk ta med seg pil og bue for å senke gummibåtene.

Millionærene flykter, nesten 30.000 pundmillionærer har forlatt landet de siste to årene.

Resultatet er at skatteinntektene faller, selv om skattesatsene skyter i været. Britiske bønder risikerer å måtte gi fra seg familiegårdene på grunn av ny arveavgift på overtagelse av odel.

Reeves’ arveavgiftsraid rammer britiske bønder hardere enn skattesnytere

Labour kom til makten med løftet om «forandring», etter 14 dårlige år under Tory-partiet. Da Reeves økte skattene med 40 milliarder pund i ett enkelt finanspolitisk tiltak, insisterte hun på at hun «fikset grunnmuren».

Reeves vil trolig måtte øke skattene for å finansiere Labour-partiets U-sving på velferds- og vinterbrenselstøtten, som vil koste 4,5 milliarder pund, skriver The Times.

Selv venstrevridde The Guardian er kritiske, og skriver:

Tredje helomvending på en måned svekker Keir Starmer. Endringer i velferdslovforslaget vil trolig vinne over moderate krefter, men statsministerens omdømme for å gjennomføre tøffe reformer er skadet.

Reform UK stormer fram på meningsmålingene, og er nå britenes desidert største parti. Mye tyder på at Brexit-generalen Nigel Farage blir Storbritannias neste statsminister. Det blir i så fall en utakknemlig oppgave.

Det største problemet er selvsagt at det neste parlamentsvalget ikke er planlagt før i august 2029. Det finnes nesten ingen grense for hvor mye Labour kan ødelegge på over fire år.

Kjøp «Veien fra ateismen til det totalitære» av Olavus Norvegicus. Du kan også kjøpe eboken her.