Labour tok over makten i Storbritannia med en tanke om å rydde opp kaoset etter 14 år med Tory-regjeringer. Men virkeligheten presser seg fram.

Et eksempel er HS2. Transportminister Heidi Alexander avslørte nylig enda flere forsinkelser i det kriserammede prosjektet for høyhastighetstog. Prosjektet ikke bare vil gå glipp av måldatoen i 2033, men prosjektet vil også koste minst 37 milliarder pund mer enn forventet.

Alexander beskrev sagaen som et «forferdelig rot» og en «rekke av fiaskoer».

Slike eksempler på problematiske infrastrukturprosjekter har de siste årene reist et enkelt spørsmål: Hvorfor er det så vanskelig å få gjort noe i dette landet?

Spørsmålet stilles i en kronikk av Eir Nolsøe, økonomisk korrespondent i The Telegraph.

Keir Starmer hadde før han overtok makten en enkel forklaring: Det er Tory-partiet som har skylden. Velgerne så ut til å tro på ham. Bare Labour fikk styre, så ville alt ordne seg.

– Da Labour kom til makten, var det en forventning om at forholdet til statsforvaltningen ville bli mye mer stabilt og harmonisk etter et tiår med ganske anstrengte relasjoner, sier Patrick Diamond, ekspert på offentlig politikk og tidligere spesialrådgiver for Lord Mandelson.

Åpenbart var dette en feil analyse, og nå innser Starmer at det er selve statsapparatet i Whitehall som er problemet. Han er absolutt ikke den første som påpeker dette.

Michael Gove kalte det «blobben», Liz Truss beskrev det som «den dype staten», og Dominic Cummings sa det var «en idé for historiebøkene». Sir Keir kom med sin egen kritikk i desember, da han sa at for mange tjenestemenn var komfortable i «det lunkne badet av styrt nedgang».

– Det er mye frustrasjon i Labour-kretser over måten det offentlige fungerer på, og en følelse av at det gjør det mye vanskeligere for Labour å få ting gjort, sier Diamond.

4 millioner briter jobber for statsapparatet. Men britene må vente i evigheter for å få time hos en lege. Helsetjenestene er 10 prosent dårligere enn før covid.

Hotellene er overfylte med illegale migranter som strømmer over Den engelske kanalen, uten at noen virker å være i stand til å stanse gummibåtene.

Myndighetene pøser enorme summer inn i statsapparatet, til absolutt ingen nytte. Velgerne blir desillusjonerte, og har mistet troen på at politikere er i stand til å løse problemene, ifølge tidligere sjef for offentlig tjeneste, Simon Case.

– Hvis vi ikke løser dette, vil vi bare ende opp med politikere, men enda viktigere, velgere som blir mer og mer frustrerte over at det ikke spiller noen rolle hvem du stemmer på, ingenting endres, sier han.

– Det er et virkelig stort problem hvis folk i økende grad vender seg bort fra å stemme, engasjere seg og bry seg om demokratiet vårt fordi de tror at det ikke spiller noen rolle lenger.

Starmer står overfor massive utfordringer, men mangler tilstrekkelige midler og en klar plan. Produktiviteten faller og helsetjenesten NHS er i fritt fall. Finansminister Rachel Reeves vil pumpe 29 milliarder pund inn i NHS, men det er langt i fra sikkert at dette vil hjelpe.

– Labour har gjort forbedring av NHS til en sentral del av sitt valgprogram, sier Max Warner fra Institute for Fiscal Studies.

– Det viktigste målet for denne regjeringen er at 92 prosent av de som venter på planlagt sykehusbehandling i England, skal vente mindre enn 18 uker.

Problemet er bare at løftet om maks 18 ukers ventetid er ti år gammelt. At de årlige utgiftene til NHS ser ut til å stige fra litt over 160 til 226 milliarder pund fra 2024 til 2029 hjelper ikke.

Var ikke klare til å regjere

Mange mener at selv om Labour hadde hatt mange år på seg til å legge grunnlaget i opposisjon, var de ikke klare til å regjere.

– Av en rekke årsaker var Labour ganske enkelt ikke så godt forberedt som de kunne vært for å ta makten, sier Diamond.

– De kom inn uten så mange politiske løfter. I mange av departementene i Whitehall er det en følelse av at de har å gjøre med ministre som fortsatt har mye å gjøre for å finne ut hva deres politiske tilnærming skal være.

Det startet med naivitet, og ender med frustrasjon. Spørsmålet er hvem som har skylden for problemene i statsapparatet: Er det ledelsen, umotiverte ansatte, eller må politikerne selv bære ansvaret?

Tidligere leder for offentlige tjenester, Simon Case, mener hele statssystemet har blitt for komplisert og tregt.

– Måten vi har organisert staten vår på gjør det ekstremt vanskelig å endre status quo, sier han.

– Det som ikke er rettferdig, er at folk sier at alt skyldes statsapparatet. Statsapparatet er faktisk bare en veldig liten del av statsmaskineriet.

Maktfordelingen er uklar, ansvarsfordelingen er forvirrende. Samarbeidet mellom de ulike byråkratiene er dårlig. Den enkelte statsansatte har uklare arbeidsoppgaver og ansvarsområder. Dette skaper ineffektivitet, og fører til at det fort tar ti år eller mer å bygge et atomkraftverk.

Antall ansatte i offentlige tjenester har steget jevnt og trutt siden 2016. Med andre ord: Dette har skjedd både under Tory-partiet og Labour.

Alle krisene i NHS og de offentlige tjenestene er en hodepine for Starmer, akkurat som det var for Tony Blair for over 20 år siden. Reform UK vokser kraftig på meningsmålingene, og utgjør nå en reell trussel. Starmer selv vurderes svært dårlig i meningsmålingene.

Blair innrømmet at han først fant seg til rette i Whitehall-apparatet i sin andre periode (etter juni 2001). Sir Keir Starmer seg ikke ut til å få en slik sjanse.

Kjøp «Fyrsten» av Machiavelli fra Document her!