En demonstrant vifter med et meksikansk flagg mens en Waymo-taxi brenner i nærheten av internerings­senteret i sentrum av Los Angeles 8. juni 2025. Foto: Jae C. Hong / AP / NTB.

Masker, meksikanske flagg, brennende biler og voldelige sammenstøt med amerikanske myndigheter. Scenene fra Los Angeles ser ut som om de er tatt ut av en borgerkrig. Sånn ser det altså ut når en regjering med et stort folkelig mandat vil deportere ulovlige og kriminelle innvandrere.

Men for dem som har fulgt med, er det ikke noe overraskende ved dramaet. Tvert imot er det kulminasjonen av en konflikt som ble forutsett for to tiår siden.

Det er også et bilde på hva vi kan vente oss i Europa hvis våre politikere skulle få for seg å utvise innvandrere i stor skala.

Huntingtons fortiede profeti

I 2004 ga den amerikanske historikeren Samuel Huntington ut boken «Who Are We?», der han advarte mot det han kalte «den latin­amerikanske utfordringen».

Hans sentrale påstand var at den massive meksikanske innvandringen til USA var fundamentalt forskjellig fra alle tidligere innvandrings­bølger. Der italienere, polakker og irer etter hvert hadde blitt amerikanere, ville meksikanerne, ifølge Huntington, aldri assimilere seg.

Huntington pekte på tre nøkkel­faktorer:

• For det første konsentrerte meksikanerne seg geografisk i bestemte områder som California og Texas, noe som skapte kulturelle enklaver snarere enn integrering.
• For det andre beholdt de en sterk lojalitet til Mexico på grunn av den fysiske nærheten og den konstante flyten frem og tilbake over grensen.
• Endelig, spådde Huntington, ville denne gruppen direkte utfordre amerikansk suverenitet ved å stille spørsmål ved grensenes legitimitet.

På den tiden ble Huntington latterliggjort som rasist og nasjonalkonservativ skremselspropagandist. Men hva så vi i Los Angeles? Meksikanske flagg vaiet over voldelige demonstranter som angrep amerikanske myndigheter. Huntingtons mareritt ble virkelighet.

Fra teori til virkelighet

Huntingtons spådommer manifesterer seg nå på alle nivåer.

De såkalte sanctuary cities utfordrer den føderale immigrasjons­loven ved å nekte å samarbeide med deportasjons­myndighetene. Californias guvernør Gavin Newsom har gjort motstand mot føderal håndhevelse av innvandrings­lovene til sin politiske fanesak. Delstaten bruker sine ressurser på å beskytte ulovlige innvandrere mot amerikanske lover.

Dette er den doble lojaliteten Huntington advarte mot. Når meksikansk-amerikanere velger å beskytte ulovlige landsmenn i stedet for å følge amerikansk lov, bekreftes hans sentrale tese. Innvandring handler ikke lenger om å bli amerikaner, men om å utvide Mexicos innflytelse på amerikansk jord.

Huntington siterte meksikanske intellektuelle på den tiden som åpent snakket om reconquista – en gjenerobring av det sørvestlige USA gjennom demografi snarere enn våpenmakt. Jose Angel Gutierrez sa det rett ut:

«Vi har et aldrende hvitt Amerika. De kommer ikke til å klare det. Det er vi som må ta over.»

Høres det kjent ut i europeiske ører i disse dager når vi diskuterer befolknings­utskiftning?

Den gang ble slike uttalelser avfeid som marginale røster. I dag ser vi konsekvensene. Huntingtons profeti slo rot i den californiske jorden og blomstret opp med vold og ødeleggelse.

Progressiv menneske­rettighets­universalisme versus nasjonal suverenitet

Konfliktens kjerne går langt ut over enkel partipolitikk. Som Matthew Continetti har påpekt, står vi overfor to fundamentalt forskjellige verdens­anskuelser.

På den ene siden står et progressivt syn på menneske­rettig­hetene som universelle og trans­nasjonale. Nasjonale grenser blir sett på som kunstige konstruksjoner som ikke skal begrense menneskers rett til å søke et bedre liv uavhengig av juridisk status.

På den andre siden står en tradisjonell amerikansk forståelse av nasjonal­staten som et fellesskap med spesielle forpliktelser overfor ens egne borgere. Her betyr stats­borger­skap noe konkret. Det innebærer både rettigheter og ansvar som ikke kan utvannes ved å behandle alle likt uansett legal status.

Trump representerer den sistnevnte posisjonen. Han ble gjenvalgt i 2024 på grunn av frustrasjon over ukontrollert ulovlig innvandring. Amerikanerne stemte for å gjenopprette grensene og prioritere borgernes nasjonale interesser.

Det er ingen tilfeldighet at populariteten hans øker når han fokuserer på innvandring.

Hva som står på spill

California, med guvernør Gavin Newsom i spissen, ser på seg selv som et moralsk fyrtårn for resten av USA. Men når delstaten aktivt beskytter kriminelle utlendinger mot deportasjon og lar vold mot føderale agenter passere, undergraver den rettsstaten som den hevder å forsvare.

Opptøyene handler derfor ikke bare om innvandring, men om amerikanernes grunn­leggende selv­forståelse. Og dermed også om vårt, europeernes, store spørsmål:

Kan en nasjon overleve uten felles identitet og lojalitet? Huntington stilte spørsmålet: «Vil USA forbli et land med et felles språk og en felles kultur?»

Når demonstranter åpent viser lojalitet til et fremmed land, samtidig som de angriper myndighetene i vertslandet, har assimileringen brutt sammen. Vi er ikke lenger vitne til innvandring, men kolonisering.

Som Continetti skriver, har Trump juridisk momentum. Den amerikanske grunnloven er krystallklar: Føderal lov er landets høyeste lov. Han har også politisk medvind fordi sosial uorden tradisjonelt favoriserer høyresiden. Men ideologiske konflikter dør langsomt. Californias elite har bygget hele karrierer på multi­kulturell ideologi og vil ikke gi opp uten kamp.

Huntington advarte om at Amerika sto i fare for å bli splittet i etniske, rasemessige og kulturelle subnasjonaliteter. Først kom advarselen, så kom fornektelsen, og nå kommer oppfyllelsen i Californias gater.

Når kommer kampene til Europa?

Kjøp Hans Rustads bok om Trump her! E-boken kan du kjøpe her.