Når Trumps handlinger automatisk fordømmes uansett hva de er, blir det klart at problemet for mange ikke er hva Trump gjør, men at det er Trump som gjør det.
President Trump beordret nasjonalgarden til Los Angeles etter omfattende opptøyer knyttet til immigrasjonsraid. Han gjorde dette ved å bruke en lov kalt Title 10 i den føderale lovboken. Men kan han gjøre dette uten tillatelse fra delstaten, og bryter han loven?
Hvis vi skal tro Demokratene og venstreorienterte medier, også i Norge, har Trump brutt loven. Vi siterer en sak fra Aftenposten som stort sett har samme retorikk som har gått igjen i alle medier og blant de såkalte USA-ekspertene i Norges land:
Opptøyene i LA kan få store ringvirkninger
Dette er handlingene til en diktator, ikke en president. Californias guvernør reagerer sterkt på at Donald Trump har satt inn nasjonalgarden i Los Angeles. Delstatsjustisminister slår fast at dette er ulovlig.
Den rådende fortellingen er nå etablert blant Trump-hatere i Norge: Dikatoren brøt loven. Likevel indikerer flere nyhetsartikler og ekspertuttalelser, inkludert fra liberale kilder, at Trump juridisk sett hadde myndighet til å iverksette utplasseringen av nasjonalgarden.
Trump brukte loven uten løgner og villedende retorikk, i motsetning til krigshaukene bak Irak- og Libya-krigene. Selv om situasjonene ikke er direkte sammenlignbare, får det en til å lure: Hadde verden reagert like kritisk på ledernes handlinger den gang, som på Trumps, kunne vel de krigene vært unngått?
Vi ser på loven han brukte, og ekspertkommentarer fra flere kilder, inkludert Newsweek, CBS News og Scripps News. Her forteller presidenten selv hvorfor han sendte nasjonalgarden.
President Donald J. Trump on following every rule when deploying the National Guard in California:
«I waited for governors to say, ‘Send in the National Guard’. They wouldn’t do it … I said to myself, if that stuff happens again, we’ve got to make faster decisions.» pic.twitter.com/rs72EuD1bi
— The White House (@WhiteHouse) June 10, 2025
Hva er Title 10 i den amerikanske lovgivningen
Title 10 i den amerikanske lovgivningen regulerer USAs væpnede styrker, inkludert hvordan militæret organiseres, finansieres og brukes, og inkluderer nasjonalgarden. Innenfor denne loven finnes 10 U.S.C. § 12406, som gir presidenten myndighet til å overta kontrollen over delstatens nasjonalgarde i spesielle nødsituasjoner.
Nasjonalgarden kan settes inn i føderal tjeneste når:
(1) USA, eller noen av dets samvelder eller territorier, blir invadert eller står i fare for invasjon fra en fremmed nasjon;
(2) det er et opprør eller fare for opprør mot myndighetene til USAs regjering; eller
(3) presidenten ikke er i stand til å håndheve USAs lover med de regulære styrkene;
Presidenten kan kalle inn medlemmer og enheter av nasjonalgarden fra enhver delstat i det antallet han anser nødvendig for å avvise invasjonen, undertrykke opprøret eller håndheve disse lovene. Når presidenten «føderaliserer» nasjonalgarden, overføres kontrollen fra guvernøren til presidenten via forsvarsdepartementet.
Trump og nasjonalgarden i Los Angeles
I slutten av forrige uke eskalerte opptøyer i Los Angeles mot ICE-razziaer til voldelige sammenstøt med politiet og skader på føderal eiendom. En føderal polititjenestemann rapporterte til CBS News at flere betjenter ble skadet. Trump rettferdiggjorde nasjonalgardens inngripen med at protestene hindret føderale lover og utgjorde et «opprør», og brukte 10 U.S.C. § 12406 som lovlig grunnlag, ikke den mer kjente Insurrection Act.
Opprørsloven er en amerikansk lov fra 1807 som gir presidenten myndighet til å bruke militæret, inkludert nasjonalgarden, til å håndtere innenlandske uroligheter, som opprør eller opptøyer, når lokale myndigheter ikke kan opprettholde orden eller føderale lover ikke kan håndheves. Den er blitt brukt sjelden, som under raseopptøyer i 1960-årene og Los Angeles-opptøyene i 1992.
Hva sier juridiske eksperter?
Tidligere føderal aktor Neama Rahmani sier til Newsweek at Title 10 gir presidenten rett til å føderalisere nasjonalgarden ved utenlandsk invasjon, opprør mot USAs myndighet eller når føderale lover ikke kan håndheves.
Han mener regjeringens argument om at opptøyer hindrer ICE i å utføre innvandringsoperasjoner, sannsynligvis vil holde i retten. Rahmani anser det usannsynlig at en domstol, selv med en liberal dommer, vil blokkere legitim lovhåndhevelse, og spår at søksmål mot beslutningen raskt vil bli avvist.
Tidligere aktor Gene Rossi støtter Rahmani og sier presidentens brede myndighet kompliserer Newsoms søksmål. Likevel mener Rossi at Trumps valg om å ignorere Newsom virker politisk motivert. Han finner det ironisk at Trump ikke brukte nasjonalgarden 6. januar 2021, men glemmer at Trump tilbød tropper fire dager før, avvist av Capitol Police for «optikkens» skyld.
Jeremy R. Paul, jusprofessor ved Northeastern University School of Law, uttaler til Northeastern Global News at presidenten har myndighet til å utplassere nasjonalgarden dersom en delstat ikke håndhever føderal lov, men understreker at lovlig myndighet ikke nødvendigvis innebærer at beslutningen er riktig.
Jessica Levinson, jusprofessor ved Loyola University, sier til CBS News Los Angeles at presidenten kan bruke Title 10, spesifikt § 12406, til å kalle inn nasjonalgarden i en støttende rolle, som å beskytte føderale bygninger og ansatte eller bistå ICE med personell. Hun understreker viktigheten av å vurdere lovhjemmelen og dens begrensninger.
Steve Vladeck, jusprofessor ved Georgetown University og ekspert på nasjonal sikkerhetsrett, mener Trumps bruk av loven er betydelig, men ikke nødvendigvis maktmisbruk. Han påpeker at § 12406 ikke gir ekstraordinære fullmakter, og at nasjonalgardens rolle er begrenset av Posse Comitatus-loven, som forbyr militæret å utføre politioppgaver som ICE normalt håndterer.
Like amerikansk som eplepai
Flere juridiske eksperter hevder at president Trumps begrunnelse for å utplassere nasjonalgarden er juridisk svak, særlig påstanden om at situasjonen i Los Angeles utgjør et opprør.
David Cole, jusprofessor ved Georgetown University, sier at retten til å protestere er en grunnleggende del av amerikansk demokrati, ikke en trussel mot nasjonal orden. Han sier til Scripps News:
– Dette er åpenbart ikke opprør. Dette er en protest. Folk går ut i gatene fordi de ikke liker det regjeringen gjør. Det er like amerikansk som eplepai, og like lite opprør!
Noen kritikere går så langt som til å kalle reaksjonene på Trumps handlinger et klassisk tilfelle av Trump Derangement Syndrome i full blomst – fase 5, intet mindre! Og mens vi snakker om TDS i fase 5, har norske medier en del å forklare om dekningen sin.
Men sitt ikke oppe og vent til kuene kommer hjem fra beitet, det skjer neppe med det første. For de vil fortsette å late som om det som skjer, er like amerikansk som eplepai. Det samme gjør kongressmedlem Maxine Waters.
JUST IN: Rep. Maxine Waters says Americans shouldn’t rely on their own eyes, says there was no violence at the Los Angeles riots.
Waters says you should trust her and not all the videos you saw online.
“There was no violence. I was on the street. I know … Get it straight.… pic.twitter.com/boy2Iao6SY
— Collin Rugg (@CollinRugg) June 10, 2025
Kjøp Hans Rustads bok om Trump her! E-boken kan du kjøpe her.
Usensurerte nyheter. Abonner på frie og uavhengige Document.

