I fjor oppklarte politiet 40 prosent av anmeldelsene som ble levert. Det er den laveste siden nærpolitireformen ble innført i 2016, skriver Politiforum.

I 2023 lå oppklaringsprosenten på 42 prosent, og året før på 44 prosent, ifølge Politiforum.

– Det er bekymringsfullt at oppklaringsprosenten over tid har vært fallende, sier riksadvokat Jørn Sigurd Maurud.

Særlig vinningskriminalitet og digitale bedragerier bidrar til nedgangen.

Maurud trekker fram at mange av disse sakene blir vurdert å ha lavt oppklaringspotensial, og i en presset ressurssituasjon blir en stor andel av sakene henlagt uten reell etterforskning og med en fallende oppklaringsprosent som konsekvens.

Sammensatte årsaker

Siden nærpolitireformen ble innført i 2016 har oppklaringsprosenten falt med 13 prosentpoeng.

Maurud mener det er sammensatte årsaker til at politiet oppklarer færre saker. Han peker på at ressursmangel fører til at mange saker henlegges uten reell etterforskning, og understreker viktigheten av høy oppklaring.

– Avdekking av straffbare forhold og plassering av skyld hos ansvarlige gjerningspersoner er en forutsetning for at straffesaksbehandlingens overordnede mål om redusert kriminalitet skal nås, sier han.

Må øke den digitale kompetansen

For å snu trenden fremhever Maurud behovet for faglig høy etterforskningskompetanse og bedre digitale verktøy.

– Slikt utstyr og slik kompetanse er i dag i utilstrekkelig grad tilgjengelig i politiet. Muligheten til økt bruk av moderne teknologi og digitale løsninger vil, slik jeg ser det, gi et vesentlig kapasitetsløft innen straffesaksområdet, skriver Maurud i en epost til Politiforum.

(©NTB)

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.

Les også