Bilde: Pixabay

Er påsken mer enn egg, godteri og noen ekstra fridager? Ja, det er den faktisk. Påsken er den kristne kirkens viktigste høytid. Den er dermed viktig for vår kultur, og vår kunnskap om påskens betydning er viktig for vår allmenn­dannelse. Så heng med på Documents påske­skole!

I påskeuken møter vi dager med spesielle navn. Noen dager er røde, mens andre er hverdager. Noen dager ser ut til å være preget av tristhet, mens andre virker ganske muntre. Og hvorfor spiser vi egg og påskegodteri?

Påsken kommer tilbake i løpet av den nordiske våren, tidlig eller sent, alltid når naturen ser ut til å våkne til liv igjen og solstrålene begynner å varme. Men påsken er uendelig mye mer enn en alminnelig feiring av livskraften.

Påskens hendelser er de facto grunnlaget for den kristne tro, og påsken er den viktigste høytiden i kristenheten, teologisk sett langt viktigere enn julen. Likevel er bevisstheten om påsken overraskende lav, og mens politikere og medier er opptatt av å synliggjøre den muslimske fasten, er det stille om den kristne påskefasten – til tross for at den både er lengre og tradisjonelt bare brytes på søndager (i motsetning til den muslimske fasten, som brytes hver kveld).

Faktum er at uten påskens store mirakel – Jesu seier over døden – ville ikke den kristne kirken eksistert i dag, og våre samfunn og våre liv ville sannsynligvis sett ganske annerledes ut.

Altså behøves det mer kunnskap om påsken!

Faste, boller og kors i pannen

La oss hoppe tilbake til begynnelsen av mars, for opptakten til påske begynner faktisk allerede da.

Den kristne fastetiden innledes med tre festdager, kalt fastelavn. Fastelavn begynner med fastelavnssøndag og avsluttes med fetetirsdag, dagen da vi i Sverige fråtser med semlor, også kalt fastelavnsboller, som er et søtt brød bakt av hvete og fylt med fløte og mandelmasse. Historisk sett handlet det om å fråtse før fasten begynte. I katolske land feires disse dagene ofte med karneval, fra det latinske uttrykket carne vale, som betyr «farvel til kjøtt».

Den tradisjonelle påskefasten begynte på askeonsdag, som i år var 5. mars. På askeonsdag feires det gudstjenester eller messer der vi ofte har mulighet til å få tegnet et askekors i pannen – noe som vakte stor oppmerksomhet i svenske medier da USAs utenriksminister Marco Rubio dukket opp med et kors i pannen på askeonsdag.

Skjermdump: Expressen

«Oppførselen reiser spørsmål», skriver Expressen. Her er svaret: Korset i pannen er en påminnelse om Jesu død, men fremfor alt om Jesu oppstandelse. Asken er en påminnelse om at vi alle er støv – at vi en dag skal dø, men at vi også skal stå opp med Kristus.

Slik innledes påskefasten, som varer i 40 dager og innebærer at den som velger å faste, frivillig avstår fra et eller annet. Tradisjonelt har fasten bestått i å avstå fra kjøtt, egg og meieriprodukter. Siden påskefasten i Norden inntraff på den tiden da hønene begynte å legge egg, hadde det ved fastens slutt samlet seg opp en betydelig mengde egg som måtte spises – og slik oppstod tradisjonen med å spise egg til påske!

I dag kan fasten imidlertid også bestå av andre ting. Du vil kanskje være tradisjonell og ikke spise kjøtt i fastetiden, men du kan også velge å avstå fra for eksempel alkohol, godteri, kaffe, sigaretter, sukker, sosiale medier eller tv-titting. Du kan også bruke fastetiden som en periode der du prøver å kvitte deg med dårlige vaner – eller som en tid der du etablerer gode vaner! Fasten kan være en tid der du begynner å gå daglige turer, begynne å be eller gå i kirken.

Den kristne fasten kan brytes hver søndag, så du står fritt til å gjøre det du vanligvis ikke gjør!

Hvis du vil prøve å faste den neste påsken, får du noen tips her:

• Bestem deg for én, to eller tre ting du vil avstå fra. Det kan til og med være negative vaner du vil kvitte deg med – eller bestemme deg for noe positivt du vil begynne å gjøre!
• Bestem deg for en tidsramme.
• Bestem deg for hvilke unntak du kan gjøre. Kanskje du for eksempel skal tillate deg å spise det du blir tilbudt hvis du blir invitert hjem til noen?
• Fortell noen du stoler på om fasten din, og snakk med ham eller henne noen ganger i løpet av fasten. Dette kan være en god hjelp til å veilede deg.
• Begynn enkelt. «Jeg vil heller velge en liten faste som varer lenge enn en hard faste som jeg snart må bryte», sa en av ørkenfedrene.

Påskeuken begynner

Sist søndag feiret vi palmesøndag, dagen da tekstene som leses i kirkene forteller hvordan Jesus red inn i Jerusalem på ryggen av et ungt esel, akkurat slik profetene hadde spådd. Jesus og disiplene kom til Jerusalem for å feire den jødiske påsken, pesach, og Jesus ble mottatt som en konge av folket, som jublet, la palmeblader på veien og ropte «Hosianna!» – et rop som i jødisk tradisjon kom fra folket til deres konge og betydde «frels oss!».

Palmesøndag er en dag med glede og feiring, og kirkene deler ofte ut pilegrener til menigheten (i mangel av palmeblader). Palmesøndag markerer også begynnelsen på den siste uken i fastetiden, kjent som påskeuken, eller pasjonsuken. I løpet av den hellige uken fokuserer kirkens andakter og gudstjenester på det som skjedde i de siste dagene av Jesu liv. Det er et drama som kalles lidelseshistorien, og gudstjenestene kalles pasjonsgudstjenester.

Onsdagen i den hellige uke kalles på svensk dymmelonsdag. Historisk sett ble metallklokken på kirkeklokken byttet ut med en treklokke, en dymmel, for å få klokken til å lyde mer dempet. Klokkelyden kan også dempes ved å hylle metallklokken inn i et klede.

Torsdag kalles skjærtorsdag. Det er en dag da vi minnes hvordan Jesus vasket disiplenes føtter – derav ordet skjær, som også betyr «ren». Det var også denne kvelden at Jesus og disiplene spiste det tradisjonelle jødiske påskemåltidet sammen. Det var siste gang Jesus satt til bords med disiplene sine, og det var ved denne anledningen at Jesus innstiftet nattverden. «Gjør dette til minne om meg», sa Jesus da han delte brød og vin med disiplene, og befalte dem å fortsette å gjøre det med hverandre når han selv ikke lenger skulle være sammen med dem.

I de fleste kirker feirer vi derfor messe sammen på skjærtorsdag, en messe som avsluttes med at alteret ryddes som forberedelse til langfredag.

Senere samme kveld, da Jesus og disiplene hadde samlet seg i Getsemane-hagen, ble Jesus arrestert av de romerske soldatene. Bibelen forteller oss at det var disippelen Judas Iskariot som viste soldatene veien til Jesus og førte dem til Jesus ved å gi sin rabbi (lærer) et kyss. Som belønning fikk Judas 30 sølvpenger. Men Judas ble snart grepet av samvittighetskvaler, og ifølge Matteus-evangeliet valgte han å henge seg.

En lang fredag

Etter at Jesus var blitt arrestert av de romerske soldatene, ble han fredag morgen ført til forhør hos den romerske stattholderen Pontius Pilatus. Grunnen til dette var enkel: Selv om de jødiske prestene lenge hadde ønsket Jesus ryddet av veien fordi han gjentatte ganger hadde ringeaktet den jødiske troen, var det bare de romerske myndighetene som kunne dømme noen til døden. Pilatus kunne dessuten bare dømme Jesus til døden hvis Jesus anså seg selv som jødenes konge og derfor utgjorde en politisk trussel mot Roma.

Alle de fire evangeliene beskriver Pilatus’ motvilje mot å henrette Jesus, og derfor ga Pilatus de forsamlede en mulighet til å frikjenne enten profeten Jesus fra Nasaret eller morderen Barabbas. Men folket valgte å frikjenne Barabbas, og Matteus-evangeliet beskriver hvordan Pilatus vasket sine hender før han motvillig dømte Jesus til døden. Pontius Pilatus skal ha sagt: «Jeg er uskyldig i denne mannens blod. Dette får bli deres sak.» Slik oppsto uttrykket «å toe sine hender».

Etter å ha blitt dømt til døden ble Jesus utsatt for en langvarig og brutal tortur, der han ble pisket og fikk en tornekrone på hodet. Deretter måtte han bære sitt eget kors gjennom Jerusalem til henrettelsesstedet, Golgata, en høyde utenfor bymuren hvis navn betyr «hodeskallen». Veien Jesus gikk, kalles Via Dolorosa: «smertens vei» på latin.

På Golgata ble Jesus korsfestet mellom to røvere. Pilatus skal ha fått skrevet og plassert et skilt på korset der det sto: «Jesus fra Nasaret, jødenes konge» (forkortet «INRI»). Ved korset satt blant andre Johannes og Maria, Jesu mor – samt Maria fra Magdala.

Korsfestelse var en av Romerrikets grusomste og mest fornedrende henrettelsesmetoder, som sjelden ble brukt på romerne selv, men på slaver og de laveste samfunnslagene for spesielt alvorlige lovbrudd som opprør mot Roma og høyforræderi. Den dødsdømte ble hengt eller spikret naken på en pæl, ofte med en korslås som håndleddene ble festet til. Til slutt ble offeret kvalt til døde, og dødskampen kunne vare i flere dager.

Mens Jesus hang på korset, ble han hånet av de romerske soldatene, men også av de jødiske yppersteprestene og de skriftlærde. Ved den niende timen (kl. 15.00 etter vår måte å måle tiden på) ropte Jesus «Eli, Eli, lema sabachtani» (Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?). Hans siste ord var da: «Det er fullbrakt.»

I Jesu dødsøyeblikk inntraff det ifølge bibeltekstene et jordskjelv, og forhenget i tempelet ble revet i to. En soldat stakk da lansen sin i siden på Jesus for å konstatere at han var død, og blod og vann strømmet ut av såret.

Under sabbaten, som begynte fredag kveld og varte til lørdag kveld, hadde ingen jøde lov til å utføre noe arbeid, heller ikke å ta hånd om en død person eller begrave et lik. Pilatus overleverte derfor raskt Jesu lik til Josef fra Arimatea, som var medlem av det jødiske storrådet (Sanhedrin), men som i all hemmelighet hadde fulgt Jesus en stund. Han pakket liket inn i rent lin og la det i en ny grav som han hadde gravd ut til seg selv oppe i fjellet. Josef gjorde med andre ord bare det aller nødvendigste, og han gjorde det før sabbaten.

Alt dette er grunnen til at dagen vi kaller langfredag, tradisjonelt har vært en dempet og stille dag, og alvoret er tydelig selv under langfredagens gudstjenester. Ofte brukes det ingen instrumenter i musikken, og kirkeklokkene ringer ikke. Alteret er utildekket og tomt, bortsett fra en tornekrone og/eller fem røde roser, som symboliserer Jesu fem sår.

På engelsk heter langfredag Good Friday, noe som kan virke merkelig. Det er vel ikke noe godt med denne brutale lidelsen, denne grusomme døden? Men tegneserien B.C. koker det hele ned til en stripe, og plutselig gir det hele mening:

Natten da alt snur

På lørdag, påskeaften, feires det ingen gudstjenester i kirken, men like før midnatt samles mange menigheter til messe i påskenatten. Dagen etter er dagen da Jesus sto opp fra de døde – «på den tredje dag stod han opp fra de døde», som det står i trosbekjennelsen – og derfor er det en dramatisk overgang fra langfredagens sorg til påskedagens glede i løpet av påskenattsmessen.

Inne i kirken tennes lysene, og menigheten hilser hverandre med den gamle påskehilsenen: «Kristus er oppstanden! Ja, han er i sannhet oppstanden!»

Alle de fire evangelistene (Matteus, Markus, Lukas og Johannes) forteller oss hva som skjedde om morgenen dagen etter sabbaten, det vil si den dagen vi kaller påskedag, men på litt forskjellige måter. Men alle fire er enige om at det var en gruppe kvinner som først kom til graven og fant den tom. Jesus hadde stått opp, akkurat slik profetene og han selv hadde forutsagt. Kvinnene var så de som måtte fortelle de andre disiplene om oppstandelsen – men de trodde dem ikke … Å tro at Jesus, som de hadde sett dø på korset, hadde stått opp og levde igjen, var rett og slett for utrolig, selv for disiplene.

Dagen etter – som vi kaller 2. påskedag – viste Jesus seg for disiplene, som enten gjemte seg eller var på vei bort fra Jerusalem, og de reagerte alle på forskjellige måter: med forhåpning, tvil eller glede.

En av fortellingene handler om to disipler som var på vei fra Jerusalem til byen Emmaus. Mens de går og snakker på veien, kommer det plutselig en mann bort til dem. Mannen viser seg å være den oppstandne Jesus, men de kjenner ham ikke igjen – de vet at Jesus døde på korset, og disiplene forteller den ukjente mannen om alt de har opplevd i løpet av påsken. Først når de stopper for å spise og Jesus bryter brødet med dem, kjenner de ham igjen.

Et mirakel som omfatter deg og meg

Men mirakelet hadde skjedd, og det skjer fortsatt i dag: Jesus har stått opp fra de døde. Oppstandelsen er et mysterium som vi ikke helt kan forstå eller forklare, men den viser oss at Gud er sterkere enn døden, og ved sin oppstandelse har Jesus overvunnet døden også for oss – heller ikke vi er lenger bundet av døden, men har fått evig liv i gave av Gud (og hvis du lurer på hvorfor det var nødvendig for Jesus å lide og dø, kan du se på Tanker før søndagen #143).

På påskedagen feirer vi lysets seier over mørket, kjærlighetens seier over det onde og livets seier over døden. I kirkene tennes et nytt, stort påskelys, som deretter tennes i hver gudstjeneste frem til himmelfartsdagen.

Påsken er med andre ord en høytid med mange ulike stemninger, noe som gjenspeiles i gudstjenestene og messene som feires i kirkene våre. I gudstjenestene opplever vi den dypeste sorg under langfredagsgudstjenesten, for så å juble sammen på påskedag! Det er en reise fra sorg til glede, fra mørke til lys, fra fortvilelse til håp og fra nederlag til seier. Ja, fra død til liv!

Samtidig er påsken en reise gjennom alle de følelsene og erfaringene som utgjør våre egne liv.

For å forstå det unike budskapet i den kristne tro – at Guds kjærlighet til oss er så stor at han ble menneske, levde et menneskeliv og døde en menneskelig død for å gi oss evig liv gjennom sin oppstandelse –, må vi forstå påsken. Først da kan vi begynne å forstå den uendelige kjærligheten Gud har til hver og en av oss, og hvordan Gud lengter etter å dele våre liv. Først da kan vi begynne å innse hvordan nåden omslutter oss og hvilken fantastisk fremtid som venter oss hvis vi lar Gud være en del av den.

Så vær en stolt kristen denne påsken, og fortell dem du møter om påskens budskap. Hvis ikke vi gjør det – hvem skal da gjøre det ..? Hvis du ikke er kristen, så gi Gud en sjanse til å vise seg for deg denne påsken. Gå i kirken. Ta del i gudstjenestene, del nattverden. Hvem vet? Kanskje du vil kjenne ham igjen når han møter deg i ditt liv, og det kan bli starten på et fantastisk vennskap mellom dere. Og hvis du er imot alt som er kristent, så kan du selvfølgelig være dét. Men å kjenne påskefortellingen og påskebudskapet er viktig for deg også, for det er en del av dine røtter og det fundamentet som samfunnet hviler på.

Og hvem du enn er, hvor du enn er i livet, så husk at hilsenen er adressert til deg ved påskemorgens morgengry: Kristus er oppstanden! Ja, han er i sannhet oppstanden!

PS: Hva med påskegodteri? Når skal man dele ut påskeeggene? Det er ulike tradisjoner, noen familier med utålmodige barn begynner på skjærtorsdag, mens strenge teologer bør vente til påskeaften. Et enkelt svar er derfor: Gjør som du vil. Kristus er oppstanden uansett. DS.