I løpet av min tid i Afghanistan oppdaget jeg raskt at i hver liten landsby var det et enkelt bakeri hvor de bakte enorme mengder brød. Med imponerende fart ble deigen bearbeidet til flate brødkaker som deretter ble bakt i vedfyrt ovn. Tempoet var høyt og brødene smakte deilig.
Alle i bygda visste at hvis du ikke hadde noe annet å spise, hadde du i det minste brød.
Brød gir liv. Derfor trenger vi livets brød – i en eller annen form – i kroppen for å kunne leve. Men mennesker er mer kompliserte enn som så.
Vi trenger også livets brød som gir næring til vårt indre. I tillegg til mat i magen trenger vi også riktig mengde åndelig drivstoff for ikke bare å overleve, men også å leve fullt ut. Leve et godt liv. Som vi er skapt for å gjøre.
Velkommen til å lytte til våre tanker før søndagen!
3. søndag i fastetiden/Midfastosöndagen
Da folk så at verken Jesus eller disiplene hans var der, gikk de i båtene og drog over til Kapernaum og lette etter Jesus der. De fant ham da på den siden av sjøen og sa til ham: «Rabbi, når kom du hit?» Jesus svarte: «Sannelig, sannelig, det sier jeg dere: Dere søker meg fordi dere spiste av brødene og ble mette, ikke fordi dere har sett tegn. Arbeid ikke for den mat som forgår, men for den mat som består og gir evig liv, den som Menneskesønnen vil gi dere. For på ham har Gud, Faderen, satt sitt segl.»
Da sa de til ham: «Hva er da de gjerninger Gud vil vi skal gjøre?» Jesus svarte: «Dette er den gjerning Gud vil dere skal gjøre: å tro på ham som Gud har sendt.» «Hvilket tegn gjør du, så vi kan se det og tro på deg?» spurte de. «Hva kan du gjøre? Våre fedre spiste manna i ørkenen, slik det står skrevet: Brød fra himmelen gav han dem å spise.» Jesus svarte: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Moses gav dere ikke brødet fra himmelen; det er min Far som gir dere det sanne brød fra himmelen. Guds brød er det brød som kommer ned fra himmelen og gir verden liv.» Da sa de: «Herre, gi oss alltid dette brød.» Jesus svarte: «Jeg er livets brød. Den som kommer til meg, skal ikke hungre, og den som tror på meg, skal aldri tørste.»
Johannes 6, 24-35


