Forskere har startet de første feltforsøkene for å teste effekten av metanhemmere på ammeku.
Prosjektet, som involverer Animalia og er en del av forskningsinitiativet Metanhub, har som mål å dokumentere reduksjon i metanutslipp fra norske drøvtyggere, skriver Nationen.
Metan er en potent klimagass, og landbruket står for en betydelig del av de norske metanutslippene.
Ifølge Animalia er bruk av metanhemmere, sammen med forbedret fôrkvalitet, et viktig tiltak for å nå klimamålene.
Kim Viggo Weiby fra Animalia opplyser at forsøket tester en metanhemmer basert på nitrat som forventes å redusere metanutslippene med rundt 10 prosent.
Målet er at alle drøvtyggere i Norge skal få metanhemmere i fôret innen 2027.
Det har imidlertid blitt reist kritikk mot dette tiltaket.
Her i Document har vi tidligere påpekt at fokuset på metanutslipp fra drøvtyggere kan være overdrevet. Vi har også stilt spørsmål ved de mulige langsiktige effektene på dyrehelse og kvaliteten på kjøtt og melk.
Fra vårt ståsted er det viktig å vurdere om slike tiltak er nødvendige og kostnadseffektive, og om de ikke er drevet av en overdreven klimafrykt.
Vi har også argumentert for at naturlige svingninger i klimaet og andre faktorer som påvirker metannivåene, ofte blir underkommunisert i den offentlige debatten.
Weiby understreker imidlertid på sin side at metanhemmere er grundig forsket på og trygge.
Forsøkene vil nå vise hvordan dette fungerer i praksis på en gård.
Debatten om metanhemmere i landbruket forventes å fortsette parallelt med forskningen.
Kjøp e-boken av Kent Andersen her!
Kjøp «Usikker vitenskap» av Steven E. Koonin som papirbok og som e-bok.


