Fire dager etter angrepet og nesten et døgn etter at politiet kunngjorde at identifiseringen av alle de døde var fullført, har offentligheten fortsatt ikke fått navnene på de drepte. Hvorfor? Mangelen på informasjon fører til enda flere spekulasjoner, feilaktige antakelser og enda større mistillit til myndigheter og media.

Etter terrorangrepet på Drottninggatan i Stockholm i 2017, da Rakhmat Akilov myrdet fem personer, var både politiet og media raskt ute med å frigi identiteten til ofrene så snart pårørende var varslet: Lena Wahlberg (69), Marie Kide (66), britiske Chris Bevington (41), og belgiske Maïlys Dereymaeker (31). Den eneste som forble anonym i et par dager, var 11 år gamle Ebba Åkerlund, noe som både skyldtes hennes alder og at det tok lengre tid å identifisere Ebba.

Etter masseskytingen på Campus Risbergska er det nærmest radiostille.

Media har, nesten et døgn etter at politiets identifiseringsarbeid ble avsluttet og etter å ha snakket med bekymrede pårørende og studenter siden tirsdag, kun avslørt identiteten til Salim Karim Iskef (28), Elsa Tekie (32), Bassam Al Sheleh (48) og Niloofar (44). I tillegg er det meldt at flere bosniske og syriske statsborgere er savnet, og personer er blitt intervjuet utenfor moskeen i Örebro.

Etterforskningsleder Anna Bergqvist meldte torsdag at «det er ulike nasjonaliteter, ulike kjønn og ulike aldre» blant ofrene, men politiets nettside gir kun følgende informasjon:

«Identifieringen av de omkomna efter skolskjutningen i Örebro är nu klar. Totalt omkom elva personer.

Media nøyer seg med å reprodusere denne informasjonen, bortsett fra i visse tilfeller. Igjen: Hvorfor? Hvorfor frigir ikke politiet navnene på de drepte? Hvorfor skal medieinnholdet publisere bestemte navn – mens de mest sannsynlig kjenner navnene på alle ofrene, forutsatt at journalistene har gjort jobben sin?

Så mange spørsmål, så få svar.

Politiets egen etterforskning viser at politiet var på stedet fem minutter etter at alarmen gikk, der de ble møtt med skudd og så den væpnede skytteren, men avsto fra å skyte. Så mistet de ham. Femti minutter senere var ti mennesker blitt myrdet.

Mediene fraråder imidlertid publikum å spekulere. Samtidig leverer media selv ren spekulasjon gjennom vilkårlige tolkninger av lydfiler, forsterkning av (ønskede?) motivbilder og selektiv publisering av informasjon. Statsministeren kommer med en offisiell uttalelse som erklærer at han, og nasjonen, spesielt må beskytte slektninger med innvandrerbakgrunn, og regjeringen og Sverigedemokraterna har allerede blitt enige om å stramme inn våpenlovene.

Den er så dårlig administrert at den overrasker selv de mest raffinerte.

Av reaksjonene i media og blant politikere vil tragedien på Risbergska bli brukt til to formål: Å presse igjennom (enda) strengere våpenlover for lovlydige borgere, å sementere bildet av Sverige som et rasistisk samfunn, å vise trusselen fra det rasistiske ekstrem-høyre – og å ta fokuset bort fra den egentlige faren for samfunnet, nemlig statens tapte voldsmonopol og de stadig mer voldsomme, praktisk talt daglige sprengningene og skyteepisodene.

Mandag skal situasjonen i Sverige debatteres i EU-parlamentet. Debatten har tittelen «Eskaleringen av gjengvold i Sverige og styrking av kampen mot organisert kriminalitet».

Hva den debatten resulterer i, og hvordan den vil påvirke svenskene, gjenstår å se. Men det vil skje i en kontekst der internasjonale medier har sementert bildet av et rasistisk motivert massedrap på en skole i Örebro. Det kan vi takke svenske medier for.

Illustrasjon: Skjermbilde fra den britiske avisen The Telegraph 2025-02-05

Hans Rustads bok om Trump er akkurat kommet fra trykkeriet! Kjøp den her.

Kjøp Totalitarismens psykologi her! Kjøp e-boken her!