Elleve personer er så langt bekreftet drept etter skoleskytingen ved Campus Risbergska i Örebro. Mange er skadet, fem av dem alvorlig. Det er den desidert verste masseskytingen vi har opplevd i Sverige i moderne tid, og politikere og media er enige: «Vi er sjokkerte!» Men er vi virkelig det ..?

Da svenskene kom tilbake fra lunsjpausen tirsdag, ble de møtt med nyheten om en skoleskyting i Örebro. Den til å begynne med vage informasjonen under den første pressekonferansen, som ble holdt kl. 15.30, motsa materialet som samtidig hadde begynt å sirkulere i sosiale medier og i live-sendinger fra offentlig tjeneste. I løpet av kvelden kom nyheten: Elleve personer er bekreftet drept. Av disse er ti blitt myrdet av den ellevte. Skytteren skal ha tatt sitt eget liv.

Politiet kan foreløpig ikke si hvor mange som er skadd, men noen skal være alvorlig skadd.

Reaksjonene i tv-studioer, blant politikere og embetsmenn er samstemte: De sier de er i sjokk, de kan ikke forstå at dette har skjedd, at noe slikt kan skje her, i Sverige. For eksempel skriver Carl Bildt i et innlegg på X:

My country is in a state of profound shock after the worst mass killing in its moden history. Tens of people – numbers still not clear – have been gunned down at a shooting at a school in Örebro.

Mitt land er i en tilstand av dypt sjokk etter det verste massemordet i sin moderne historie. Flere titalls mennesker – tallene er ennå ikke klare – er blitt skutt i en skyteepisode på en skole i Örebro.

Men de jeg har snakket med, er ikke overrasket, snarere synes mange av dem at det er rart at noe lignende ikke har skjedd før.

Volden er blitt normalisert

Svenskene har erfart hvordan volden har bygget seg opp til et nivå der «skytinger», «feilskytinger» og «eksplosjoner» har blitt normalisert som en del av daglig nyhetsrapportering.

Vi har sett skoleskytinger før, for eksempel i Trolhättan i 2015 og i Malmö i 2022. Stadig flere skoler innfører sikkerhetskontroller, som metalldetektorer ved inngangene, og stort sett alle elever i Sverige, helt ned i barneskolealder, har øvd på «evakuering». Som foreldre har vi i mange tilfeller allerede hatt samtaler med barna våre om risikoen ved skoleskytinger.

Jeg vil gjerne si at de berørte og mange innbyggere i Örebro selvsagt er i stor sorg og alvorlig sjokk i dag, men nasjonen som sådan er så lutret over lang tid at mange rett ut sier at «nå har det skjedd».

Svenskene har fulgt utviklingen lenge, og når vi har kommet til et punkt hvor bolighus praktisk talt sprenges daglig og drap begås på åpen gate, er steget derfra til en masseskyting dessverre ikke så langt.

«Samfunnet må trappe opp»

Til nå har den økte volden vært ansett som nærmest uunngåelig, en «naturlig» utvikling som er umulig å stoppe og som svenskene rett og slett må lære seg å håndtere. Så lenge du ikke er på feil sted til feil tid, er risikoen fortsatt lav, er vi blitt fortalt.

Men i går endret dreieboken seg. «Nå må samfunnet trappe opp», sier psykoterapeut Björn Tingberg til SVT.

Opptrappingen har allerede begynt.

Justisminister Gunnar Strömmer signaliserer ikke bare at svensk skole må bli tryggere, men åpner også for sterkere kontroll og redusert integritet. Under et intervju med SVTs Morgonstudion onsdag formiddag mener Strömmer at det er på tide å lette på hemmeligholdet mellom myndighetene, noe som tidligere har vært etterlyst som et middel for å bekjempe det storstilte stønadsjukset og identitetssvindel hvor en person som er nyankommet til Sverige, kan få tildelt flere identiteter. Alle slike tiltak er blitt ansett som umulige. Til dags dato.

Skytingen på Risbergska er i all sin tragedie hendelsen som gjør de nødvendige endringene mulig – og mer til. Det har bare gått dager siden statsminister Ulf Kristerssons uttalelse om at den svenske staten har mistet kontrollen over dødelig vold, noe som fikk blant andre Ayaan Hirsi Ali til å kalle Sverige «et lærebokeksempel på en failed state».

Etter år med opptrapping der røster har tatt til orde for at militæret skal settes inn mot voldelige opptøyer, våkner Sverige om morgenen 5. februar til et land der alt ser ut til å være mulig. Ti mennesker er blitt myrdet, og like mange familier er blitt knust. Utallige mennesker har fått skader og traumer for livet.

Var det dette som skulle til for at Sverige skulle reagere og be om hjelp – med å ordne opp i situasjonen landet har satt seg i gjennom den politikken som har vært ført i flere tiår?

Europol på stedet

Men som vanlig kan dét skje at når Sverige handler, opptrer man ekstremt og nærmest i desperasjon. Nå gjør man ikke bare det man burde ha gjort for mange år siden. Plutselig er man beredt til å iverksette drakoniske tiltak.

«Säkerhetspolisen är inkopplad och polisen får även stöd av Europol.

Från nationellt håll genomförs en mängd åtgärder. Bland annat bevakas cybermiljön och samverka med de digitala plattformarna för att identifiera och avlägsna innehåll på nätet som skulle kunna driva på hotfulla stämningar», skriver Expressen.

Hva som venter Sverige og svenskene nå, gjenstår å se. Vi ser allerede økt overvåking, redusert personvern og politiforsterkning fra EU.

Mye ser imidlertid ut til å følge den klassiske svenske modus operandi: Først gjøres ingenting, så gjøres ingenting, og deretter: ingenting. Så inntreffer katastrofen, og man gjør alt på en gang.

«Sverige er i sjokk», skriver media. Jeg mistenker – dessverre – at dette ikke er tilfelle. Den dype sorgen over tapt trygghet og den store angsten for fremtiden har imidlertid etset seg enda dypere inn i folkesjelen.

Hans Rustads bok om Trump ventes fra trykkeriet den første uken i februar, men kan allerede nå forhåndsbestilles.