Det skjer dramatiske ting i europeisk politikk nå. Det ser unektelig ut til at et vendepunkt kan bli en realitet.

Die Welts korrespondent i Brussel skriver at EU planlegger en «enestående» reduksjon i byråkrati i løpet av de neste fem årene. For å øke kontinentets konkurranseevne, heter det, må regler forenkles og prosedyrer fremskyndes.

Slutten på det grønne skiftet?

Die Welt tolker det slik at det grønne skiftet vil forkastes i bytte med fokus på økonomisk vekst og framgang.

Nå endrer Europa kurs. Programmet i begynnelsen av von der Leyens andre embetsperiode har tittelen «Kompass for konkurranseevne.»

Har EU innsett at Green Deal neppe er til fordel for konkurranseevnen? I så fall ser vi en ny retning for EU.

Det som står i det 22 sider lange dokumentet, vil trolig prege politikken til Brussel-institusjonene i årene som kommer.

– Den nye EU-kommisjonen begynner å bli seriøs og setter konkurranseevne øverst på sin agenda, sier Angelika Niebler, et fremtredende CSU-parlamentsmedlem.

– Det må nå radikalt forenkles.

Byråkratiske krav bør elimineres, energiprisene reduseres og innovasjon oppmuntres.

– Dette krever nå en innsats på alle politiske nivåer.

Energipolitikken, som ble startet av Merkels Energiewende, og som har preget EU-sonens utvikling i så mange år, er altså på spill. Samtidig varsler CSUs partner CDU en radikal endring og innstramming i innvandringspolitikken.

CDU ser ut til å snu, vil endre asylpolitikken, også i samarbeid med AfD

Tyskland har siden 1950-tallet vært selve motoren i europeisk økonomi, men har blitt kraftig svekket de siste årene. Nå går det mot valg, og unionen CDU/CSU vil trolig bli den nye regjeringen. Men de får ikke flertall alene, og trenger derfor støtte fra enten Freie Demokratische Partei (FDP) eller andre. FDP sliter ned mot sperregrensen på meningsmålingene.

Men Alternative für Deutschland har opplevd en stor vekst i meningsmålingene, og deres holdninger støttes av så mange tyskere at det er vanskelig å ignorere dem.

At Trump allerede har avsluttet det grønne skiftet i USA, har sikkert en betydning. Også når det gjelder lammende reguleringer, som Trump snakket om i sin tale til World Economic Forum. EU ser ut til å forstå alvoret.

Kommisjonen planlegger å redusere rapporteringskravene for bedrifter med 25 prosent, og for små og mellomstore bedrifter med til og med 35 prosent. Myndigheten ønsker også å gjøre europeisk finansiering mer tilgjengelig, forkorte godkjenningsprosedyrer for industrianlegg og raskere ta stilling til godkjenning av kjemikalier i fremtiden.

– To av tre selskaper ser på reguleringsbyrden som den største hindringen for langsiktige investeringer, heter det i kommisjonens strategidokument.

– Å gjenopprette Europas konkurranseevne krever betydelig mer omfattende tiltak for å redusere byråkratiet enn før.

Fem år etter Green Deal ser det nå ut til at Brussel har forstått at de overdrev dette fokuset. Den nye filosofien er at EU ikke bare må redde klimaet, men også Europa som lokasjon, skriver Die Welt.

Faktisk står kontinentet i fare for å tape i det globale kappløpet om fremtidens teknologier. Amerika og Kina er lenger fremme på mange områder.

EU reagerer og endrer fokus: mindre miljøvern, mer hensyn til økonomien. Den ønsker for eksempel å fremme investeringer i kunstig intelligens, ren energi, bioteknologi, robotikk og romfart.

En satsning på KI krever massive mengder energi som EU ikke har, særlig på grunn av Merkels nedleggelse av kjernekraft. Uansett hvor mange titusener av vindmøller man bygger, hjelper det ingenting når det ikke blåser.

Trump sier drill, baby, drill, og hvis ikke EU løser energikrisen, har Europa ingen sjanse til å konkurrere med USA, eller for den saks skyld Kina og India.

EU innser dette selv, og satser på frihandel med land som India, Australia og Indonesia, som motvekt mot Kinas subsidier av egen industri og Trumps trussel om tariffer.

I tillegg foreslår kommisjonen «europeisk preferanse i anskaffelser for kritiske sektorer og teknologier».

Med andre ord: Lokale bedrifter bør ha fortrinn i offentlige anbud. Og derfor viser kommisjonens planer også hvordan EU ser etter sin rolle i verden og streber etter mer selvtillit.

Det ser altså ut til at Ursula von der Leyens strategi for hennes andre embetsperiode er: «Økonomi først» og «Europa først».

Det skjer dramatiske ting nå, både i amerikansk og europeisk politikk. Man må dog vente og se om forslagene blir forvandlet til realiteter.

Det viktigste spørsmålet for nordmenn vil trolig være omtrent slik: Hvordan vil vår regjering svare på dette, hvis det blir en realitet?

Kjøp «Usikker vitenskap» av Steven E. Koonin som papirbok og som e-bok.