<

Som svar på den siste tidens massedemonstrasjoner mot den galopperende innvandringen og den økende islamiseringen av England, har regjeringen under ledelse av Labours Keir Starmer bestemt seg for å slå hardt ned på alle som våger å protestere.

Starmer nekter å ta hensyn til befolkningens bekymringer og vil ikke diskutere. Hans svar er rå undertrykkelse. Politiet kunngjør at de har utplassert flere titalls politifolk som skal finkjemme internett og elektroniske medier for å finne noe å straffe folk for. Hensikten er å arrestere og fengsle folk som våger å videreformidle noe som kan føre til vold og andre lovbrudd. Det er i hvert fall det politiet hevder.

Det er ikke noe forsvar at en uttalelse er sann eller at en video viser faktiske hendelser. Politiet, med regjeringen i ryggen, tiltar seg makten til å bestemme hva som kan sies og hvem som skal straffes.

Det er heller ikke noe forsvar at de tiltalte ikke visste at de brøt noen lov – noe de i mange tilfeller ikke gjorde – eller at de ikke hadde til hensikt å forårsake skade eller opptøyer, men bare ønsket å ytre seg om noe de fant interessant eller urovekkende. Hundrevis har allerede blitt siktet for tankeforbrytelser som de ikke visste eller ikke kunne ha visst var forbrytelser.

Den britiske statens forfølgelse av dissidenter har pågått i årevis, noe sakene mot Tommy Robinson dokumenterer. Men nå har Starmer bestemt seg for å avskaffe ytringsfriheten fullstendig og helt offisielt.

Når en regjering så bastant og åpent ønsker å hindre kritikere i å ytre seg og sette dem i fengsel hvis de sier noe som ikke faller i makthavernes smak, er det åpenbart et tegn på svakhet. Regjeringen vet at den har ført folket bak lyset, og store deler av befolkningen vet at regjeringen er folkets fiende. Som svar på denne uheldige situasjonen tyr makthaverne til det ytterste middel for å avskaffe ytringsfriheten og dermed demokratiet.

Slik måtte det gå da skiftende regjeringer lurte folket ved å love restriksjoner på innvandringen, samtidig som de importerte millioner av utlendinger som ikke ville ha noe med engelsk kultur å gjøre.

Englands kollaps og degenerering til et totalitært diktatur skyldtes ikke omstendigheter utenfor makthavernes kontroll, men var planlagt.

Diktaturet er prisen engelskmennene må betale for at den herskende klassen skal kunne fortsette å herske.

Ytringsfriheten er under angrep. Abonner på frie og uavhengige Document.