Etter ni måneder med konstant israelsk bombing sliter hundretusenvis av palestinere i Gaza med tunge krigstraumer. Verst er det for barna, og få får hjelp.

Nabila Hamada fødte to små gutter tidlig i krigen, på et sykehus overfylt av livredde flyktninger og lik som var i ferd med å gå i oppløsning.

Da israelske soldater truet med å angripe sykehuset, flyktet hun og ektemannen. De fikk bare med seg den ene av guttene, den andre var ifølge legene for svak.

Kort tid etter ble sykehuset stormet, og Nabila har aldri fått se gutten igjen.

Traumet ved å miste den ene tvillingen har gjort 40 år gamle Hamada livredd for å miste også den andre.

– Jeg greier ikke lenger å ta meg av de andre barna mine og gi dem den kjærligheten de behøver, sier hun.

Nabila er blant hundretusenvis av palestinere som sliter med store psykiske plager som følge av krigen. Mange har opplevd å få hjemmet sitt bombet i grus og familiemedlemmer og venner drept. Titusenvis er lemlestet for livet.

Over 90 prosent av innbyggerne lever ifølge FN på flukt, de fleste av dem har måttet flykte gang på gang, men ingen steder er trygge. Alle kjemper de en daglig kamp for å skaffe tak over hodet, mat, vann og medisiner.

Angst, frykt, depresjon, søvnvansker, sinne og aggresjon er utbredt, forteller helsepersonell og eksperter.

Barna er aller mest utsatt, særlig fordi mange av foreldrene deres knapt er i stand til å ta vare på seg selv lenger.

Store deler av helsevesenet på Gazastripen er lagt i ruiner, og det er få som får den hjelpen de trenger. Psykologer og andre helsearbeidere forteller at de er overveldet av det store antallet traumatiserte mennesker og dypt fortvilet over at de ikke makter å hjelpe flere.

De med aller verst symptomer kan i beste fall få det helsearbeiderne kaller psykologisk førstehjelp, noe som langt fra er tilstrekkelig.

– Rundt 1,2 millioner barn, så å si alle barn i Gaza, har behov for psykologisk støtte og behandling, sier Julia Wendt i hjelpeorganisasjonen International Rescue Committee.

Enkle programmer, som lek og formingsaktiviteter, kan for mange av barna gjøre det enklere å håndtere krigens hverdag, forteller hun.

– Målet er å vise dem at det ikke bare skjer fæle ting, sier Wendt.

Jehad El Hams har søkt tilflukt i byen Khan Younis sør på Gazastripen. Han mistet det høyre øyet og fingrene på høyre hånd da han plukket opp det han trodde var en boks med mat. Boksen var en sprengladning og eksploderte.

Etter den dramatiske hendelsen har Hams vært desorientert og sliter med å få sove.

– Jeg gråter hver gang jeg ser på meg selv og ser hva jeg har blitt til, forteller han.

Hams er likevel blant de heldige og får i dag oppfølging ved et helsesenter drevet av FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger (UNRWA).

Fouad Hammad jobber ved senteret og forteller at de mottar mellom 10 og 15 voksne pasienter daglig. De som kommer sliter med å sove og spise, ekstremt raseri og en rekke andre psykiske plager.

Mahmoud Rayhan mistet sønnen og datteren i et israelsk angrep. Kona hans mistet det ene beinet, og nå isolerer han seg og går sjelden ut av teltet.

Han sover mesteparten av tiden og snakker nesten ikke med noen. Han skjelver og svetter.

– Jeg gråter og føler ingenting, hjertet er bare tungt, forteller han.

En slektning, Abdul-Rahman Rayhan, mistet faren, to søsken og fire kusiner i et annet israelsk angrep. Også han skjelver og opplever svimmelhet og hjertebank.

– Det er som å være i et mareritt. Jeg venter på at Gud skal vekke meg, forteller 20-åringen.

De traumatiserte barna vil trolig komme til å slite i årevis, mange av dem livet ut, forteller Wendt.

Stadig flukt og lyden av krig oppleves svært stressende, og mange har mareritt om natten og tisser i sengen.

Nashwa Nabils tre barn, som er i alderen 10 til 13 år, føler seg ikke lenger trygge noe sted, forteller hun.

– De har ikke lenger kontroll og tisser på seg, de spiser på klærne, de skriker og har blitt svært aggressive. Straks sønnen min Moataz hører lyden av en stridsvogn eller et fly så løper han og gjemmer seg i teltet, forteller hun.

Et psykososialt team fra organisasjonen Al Majed forsøker å hjelpe noen av barna i Deir al-Balah.

– Når det kommer angrep, legger de seg i fosterstilling og flykter vekk fra bygninger og vinduer. Vi forsøker å lære dem visse scenarioer, men alt er mulig her i Gaza, forteller Georgette al-Khateeb.

Selv blant dem som er så heldige at de har kunnet forlate Gaza, er det mange som sliter tungt.

Mohamed Khalil, kona og de tre barna flyktet sju ganger før de til slutt greide å ta seg over grensa til Egypt.

Den åtte år gamle datteren deres gjemte seg på badet hver gang hun hørte lyden av nye angrep og sa at alle kom til å dø, forteller han.

Den seks år gamle sønnen deres fikk først sove etter at moren fortalte at han tross alt ville møte Gud og få frukt og grønnsaker i himmelen dersom han ble martyr.

Siden de ankom Egypt har barna vært innesluttede og redde, forteller Khalil. Nå får de terapi og annen hjelp fra frivillige psykologer i Kairo.

– Vi så behovet til disse barna som har opplevd mer grusomheter enn det noen av oss kommer til å gjøre, sier psykologen Rima Balshe.

Hun har tatt initiativ til organisasjonen Psychological and Academic Services for Palestinians.

Nylig opplevde hun hvordan to fem år gamle tvillinger fra Gaza frøs helt da de hørte lyden av et helikopter.

– Er det israelsk, spurte de. Hun fortalte at det var egyptisk.

– Så egypterne liker oss, ville tvillingene vite, noe hun forsikret dem om.

De to femåringene hadde forlatt Gaza, men Gaza hadde ikke forlatt dem.

(©NTB)