Dette er et av de siste bildene van Gogh malte før han gjorde slutt på livet.
Om det er noen tegn til livets snarlige utgang i bildet, er ikke godt å si. Det er i alle fall kraftig vind der, slik det også var ekstra mye uvær i hans sinn før slutten, for kornet står ikke rett opp, og kråkenes flukt er litt varierende.
Man mister av syne hvor veien ender i åkeren, og kanskje var heller ikke kunstneren helt sikker på dette med etterlivet.
Det er mange landskap hos den berømte maleren, og ærbødigheten for naturen ser han ut til å ha beholdt helt til det siste. Det er en veldig kraft i mange av naturbildene hans, men i dette delikate øyeblikket er det ekstra mye av den.
Om man vil ha musikk til bildet, er det vel ikke akkurat flust med hveteåkerkomposisjoner, men jammen har ikke Joaquín Rodrigo (1901–1999) skrevet et gitarverk som heter «En los trigales» (i hveteåkrene).