Norske politikere, deres medier og frivillige organisasjoner er blitt svært opptatt av å rette oppmerksomhet mot alt som er jødisk. Den krigen Hamas har igangsatt mot Israel, opptar dem sent og tidlig. I nyhetssendingene fra NRK dukker det stadig opp «eksperter» som forsøker å forklare hvilke forbrytelser mot menneskeheten Israel er i ferd med å begå på Gaza-stripen. De mangler ikke stoff.
Bare ved den internasjonale domstolen ICJ i Haag er det innmeldt hele tre anklager mot Israel som skal behandles der og i mediene i tiden som kommer. Med betydelig bistand fra Norge skal domstolen ta stilling til beskyldninger om folkemord, apartheid, ulovlige bosetninger, ulovlig okkupasjon og annektering av palestinsk territorium og for å hindre opprettelse av en palestinsk stat innenfor sine internasjonalt anerkjente statsgrenser. NRK og andre medier hjelper hver dag til med å massere dette forvrengte bildet av virkeligheten inn i nordmenns tanker og sinn. Resultatet har ikke latt vente på seg. De få jødene som ennå befinner seg i Norge, lever i unntakstilstand.
Israeli security forces examine the site hit by a rocket fired from Lebanon, in Kiryat Shmona, northern Israel, Wednesday, March 27, 2024. Israel Rescue Services said that one person was killed and two others lightly injured in a Hezbollah rocket attack on northern Israel. The man, aged 25, was killed from a fire that broke out at a factory in an industrial park in the northern city of Kiryat Shmona as a result of a direct hit. (AP Photo/Ariel Schalit)
Mediedramaet som utspiller seg fra morgen til kveld, har fått unge mennesker til å danne fylking. Nå skal jødene tas, enten de er kvinnesaksdemonstranter eller fotballspillere. Det nye vi vil ikke ha slike folk i sine gater. Konsekvensen er at Norge skal, som Palestina, være judenrein fra Lindesnes til Nordkapp.
Norske «eksperter» har kastet seg på stormløpet mot Israel bl.a. ved å tolke en ganske triviell resolusjon fra Sikkerhetsrådet om våpenhvile som et krav Israel er bundet til å følge, til tross for at Hamas ikke er det. I stadig nye nyhetssendinger fra NRK får vi høre fra folk som professor Jo Stigen ved Institutt for offentlig rett, Ole Jacob Sending ved Senter for geopolitikk, NUPI, og professor Geir Ulfstein ved Universitetet i Oslo at den resolusjonen som 25. mars ble vedtatt av et flertall i Sikkerhetsrådet, er folkerettslig bindende for Israel. Påstanden fremsettes uten forklaring eller dokumentasjon. Som vi kunne vente, blir påstanden gjentatt av statssekretær Andreas Motzfeldt Kravik i Dagsrevyen 26. mars, også uten nærmere forklaring. Det faktum at Hamas ikke er medlem av FN og heller ikke har latt seg forplikte av folkeretten, nevnes ikke. At Hamas daglig beskyter israelske sivilsamfunn, nevnes ikke.
People mourns over the coffins of paramedics who were killed in an Israeli airstrike, during a funeral procession in Hebbariye village, south Lebanon, Wednesday, March 27, 2024. The Israeli airstrike on a paramedic center linked to a Lebanese Sunni Muslim group killed several people. The strike was one of the deadliest single attacks since violence erupted along the Lebanon-Israel border more than five months ago. (AP Photo/Mohammed Zaatari)
At så vidt mange fra norsk fagmiljø så raskt står frem og erklærer den aktuelle resolusjonen som bindende folkerett, burde i det minste vært ledsaget av en forklaring som viser at kravet er tydelig forankret i FN-pakten eller annet lovverk. Fraværet av en slik henvisning skaper undring: Er dette kanskje ikke fullt så tydelig som disse ekspertene vil ha det til?
Det har vært allment akseptert og praktisert at FN-vedtak i form av resolusjoner fra Sikkerhetsrådet er folkerettslig bindende for partene dersom de er fattet i medhold av Paktens kapittel VII om tiltak mot trusler mot freden, fredsbrudd og angrepshandlinger. Etter sin egen ordlyd sier FN-pakten i kapittel VII at Sikkerhetsrådet skal fastslå om det foreligger noen trussel mot freden, fredsbrudd eller angrepshandling, og skal vedta anbefalinger eller gjøre vedtak om hvilke tiltak som skal treffes i henhold til artiklene 41 og 42 for å opprettholde eller gjenopprette mellomfolkelig fred og sikkerhet. Sikkerhetsrådet kan avgjøre hvilke tiltak, som ikke innbefatter bruk av væpnet makt, som skal treffes for å sette i verk dets vedtak, og det kan oppfordre de Forente Nasjoners medlemmer til å gjennomføre slike tiltak. Skulle Sikkerhetsrådet mene at de tiltak som omhandles i artikkel 41 vil bli utilstrekkelige, eller at de har vist seg utilstrekkelige, kan det treffes slike tiltak ved stridskrefter i luften, til lands og til sjøs som måtte være nødvendige for å opprettholde eller gjenopprette mellomfolkelig fred og sikkerhet.
Det står ingenting i den angjeldende resolusjonen som viser at den er et vedtak av dette slag. Vi må derfor lete videre i FN-pakten for å se om det kunne være noen annen bestemmelse som gir norske myndigheter grunn til å anta at resolusjonen er folkerettslig bindende. Vi forsøker oss derfor med Artikkel 25, som vedrører Sikkerhetsrådets oppgaver og myndighet. Her sier FN-pakten at «De Forente Nasjoners medlemmer påtar seg å godta og sette i verk Sikkerhetsrådets vedtak i samsvar med denne Pakt.»
Allerede under møtet i Sikkerhetsrådet 25. mars ble resolusjonen av USAs representant karakterisert som «ikke bindende». Dette standpunktet bør anses som en av forutsetningene for USAs stemmegivning. Heller ikke Jemens representant gikk lenger enn å kalle den «… et første skritt som leder til en bindende resolusjon.» Alt dette gjør at det offisielle norske standpunktet kommer i et underlig lys. Vi er kjent med at en tysk forsker har utviklet en teori om at forklaringen blant annet kan være at de som tror resolusjonen er bindende, legger vekt på at selv om den ikke er et vedtak, så krever Sikkerhetsrådet umiddelbar våpenhvile, og ifølge Artikkel 25 må enhver resolusjon fra Sikkerhetsrådet etterleves som folkerettslig bindende, slik norske eksperter også synes å mene.
Problemet for norske professorer, forskere og statssekretærer er imidlertid at verken Stortinget eller Kongen i Statsråd er enig med dem. Helt siden 1968 har vi i Norge hatt en lov, fornyet så sent som i 2021, som gir Kongen (les: regjeringen) fullmakt til å gjennomføre bindende FN-vedtak. Denne loven viser ikke til andre vedtak i Sikkerhetsrådet enn slike som fattes i medhold av FN-paktens kapittel VII. I lovens § 1, annet ledd, slår den kategorisk fast at: «Kongen avgjør hvorvidt et vedtak av Sikkerhetsrådet er bindende.» Her er det ingen forbehold.
Nå kan vi likevel med stor sikkerhet si at dette ikke kan gjelde vedtak som Sikkerhetsrådet har fattet i medhold av FN-paktens Kapittel VII, hvor FN-pakten selv krever en rettslig binding. Men den norske loven må vel i det minste gjelde noen andre resolusjoner fra Sikkerhetsrådet? Vi tør derfor oppfordre statssekretær Andreas Motzfeldt Kravik til å konsultere sin egen lovsamling før han kjøper udokumenterte påstander fra professorer og forskere. Å erklære et vedtak i Sikkerhetsrådet for bindende endog før Kongen har rukket å ta stilling til det, er ikke god forvaltningsskikk.
Av Per Antonsen
