Regjeringen vil heve fribeløpet for differensiert arbeidsgiveravgift til 850.000 kroner. Men først må EU endre regelverket.
På det årlige møtet til EU- og Efta-landene i Brussel torsdag vil finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) prøve å overtale sine kolleger i EU til raskt å få vedtatt nye regler for såkalt bagatellmessig støtte.
I statsbudsjettet for neste år har regjeringen nemlig foreslått å heve fribeløpet innunder ordningen for differensiert arbeidsgiveravgift fra 500.000 kroner til 850.000 kroner.
– Vi regner med at dette blir vedtatt i Stortinget. Men dette henger på at EU får gjort et vedtak før jul, sier Vedum til NTB.
En heving av fribeløpet må nemlig være i tråd med statsstøtteregelverket i EU.
I fjor foreslo EU-kommisjonen imidlertid å øke grensa for bagatellmessig støtte fra 200.000 til 275.000 euro over tre regnskapsår.
Dagens regelverk utløper ved nyttår.
– For oss er det viktig å utnytte handlingsrommene som ligger i regelverket. Dette kan gi bedrifter i Distrikts-Norge en lettelse på en halv milliard kroner, påpeker finansministeren.
EUs kvern maler imidlertid langsomt. Nye forordninger må vedtas både av Ministerrådet og EU-parlamentet. Deretter skal de gjennom kvernen til EØS-komiteen før de blir gjeldende i Norge.
Men Vedum er likevel forhåpningsfull til at de nye reglene skal bli gjeldende i tide.
– Jeg har et reelt håp om at EU vedtar de nye reglene snart. Men dette er noe vi må bruke dagene her til å kartlegge, sier han.
Statsbudsjettet for neste år skal som vanlig behandles av Stortinget før jul.
– Hva skjer dersom de nye EU-reglene ikke er vedtatt før statsbudsjettet skal vedtas?
– Vi gjør vedtaket uansett, men vi må jo ta et forbehold. Men vi ligger i forkant av EU her, sier Vedum.
Han viser til striden med Esa tidligere i år, der den særnorske differensierte arbeidsgiveravgiften – et tiltak som skal gjøre det attraktivt å drive bedrift i utvalgte distriktskommuner – ble ansett å være statsstøtte i strid med EU-reglene.
Det førte til at en rekke distriktsbedrifter plutselig fikk uventede skattekrav i fanget og risikerte å gå konkurs.
Da reiste Vedum til Brussel, der han fikk støtte for sitt syn. Skattekravene ble frafalt.
– Erfaringen fra januar er at det nytter å løfte fram Norges særegne behov, og det er fullt mulig å få gehør og gjennomslag, sier Vedum.
Han vil også gjøre EUs representanter kjent med særnorske behov på en rekke områder.
– Dette vil kunne øke muligheten for at det tas hensyn til behovene vi har i Norge når unionen utformer regelverk på ulike områder som får betydning for oss, sier Vedum.
– Hvor lydhøre opplever du at dine kolleger i EU er?
– Jeg har god erfaring. Om man har gode argumenter, blir man lyttet til, sier Vedum.
Kjøp «Dumhetens anatomi» av Olavus Norvegicus her!
