Ytringsfriheten må omfatte også retten til å hevde meninger uten mening og forstand. Ellers begir staten seg inn på en glidende skala hvor enkelte meninger tåles, mens andre blir straffeforfulgt. Og det er her den danske regjeringen befinner seg ved å være ute av stand til å definere hva som er en straffbar forhånelse av religiøse skrifter og følelser. Da gjør dommerne i retten seg til synsende smaksdommere.