Nicolas Poussin (1594–1665).
Olje på lerret, 121 x 195 cm, Louvre, Paris.

Fransk titel: Le Christ et la femme adultère.

Denne perikopen finner vi i evangeliet etter Johannes, 7,53 og 8,1-11 (DNB 1930)

Og de gikk hver til sitt. Men Jesus gikk til Oljeberget. Og tidlig om morgenen kom han atter til templet, og alt folket kom til ham, og han satte sig og lærte dem.

Da kom de skriftlærde og fariseerne med en kvinne som var grepet i hor, og de stilte henne frem for ham og sa til ham: Mester! denne kvinne er grepet på fersk gjerning i hor. I loven har Moses foreskrevet oss at slike kvinner skal stenes; hvad sier nu du?

Dette sa de for å friste ham, så de kunde få klagemål imot ham. Men Jesus bukket sig ned og skrev med fingeren på jorden. Og da de blev ved å spørre, rettet han sig op og sa: Den av eder som er uten synd, han kaste den første sten på henne! Og han bukket sig atter ned og skrev på jorden. Men da de hørte det, gikk de ut, den ene efter den annen, de eldste først; og Jesus blev alene tilbake med kvinnen som stod der.

Da rettet Jesus sig op og sa til henne: Kvinne! hvor er de? Har ingen fordømt dig? Hun sa: Nei, Herre! ingen. Da sa Jesus: Heller ikke jeg fordømmer dig; gå bort, og synd ikke mere!

Dette avsnittet mangler i den alexandrinske tekstvarianten (primært codici Sinaiticus og Vaticanus), som regnes som den tidligste bevarte, og i noen få håndskrifter finner vi den i evangeliet etter Lukas.

I Johannes 7, 50-52 leser vi:

Nikodemus, han som før engang var kommet til ham, og som var en av dem, sier til dem: Vår lov dømmer da vel ikke nogen uten at de først har hørt ham og fått vite hvad han har gjort? De svarte ham: Kanskje du også er fra Galilea? Ransak, så skal du se at ingen profet kommer fra Galilea!

Dette fortsetter i Johannes 8, 12, med klar referanse til Esaias 9,1-2:

Atter talte da Jesus til dem og sa: Jeg er verdens lys; den som følger mig, skal ikke vandre i mørket, men ha livsens lys.

De aktuelle sted etter Esaias er:

For det skal ikke alltid være mørke for det land hvor det nu er trengsel; tidligere førte han vanære over Sebulons land og over Naftalis land, men i fremtiden skal han føre ære over det, over veien ved havet, landet på hin side Jordan, hedningenes Galilea. Det folk som vandrer i mørket, skal se et stort lys; de som sitter i dødsskyggens land, over dem skal lyset stråle.

I tradisjonen har den grepne kvinne blitt identifisert med Maria Magdalena, som også har blitt forstått som synoptikernes kvinne med salvekrukken.

Hva Jesus skrev på jorden er ikke nevnt, men kunstneren viser flere personer til høyre i forgrunnen son fordyper seg i det.