I 1977 utarbeidet og publiserte en gruppe tsjekkoslovakiske dissidenter manifestet Charta 77 hvor de oppfordret den kommunistiske regjering til å respektere menneskerettighetene. 

Charter 77 var delvis inspirert av Helsingforserklæringen av 1975, en internasjonal traktat signert av USA, Canada og de fleste europeiske land. Den forpliktet signaturlandene til å garantere grunnleggende rettigheter som ytringsfrihet, samvittighetsfrihet og forsamlingsfrihet, rettigheter borgerne av Tsjekkoslovakia og andre stater i de tidligere østblokklandene rutinemessig ble nektet.

– Papirrettigheter

Charteret uttrykte tilfredshet med en ny lov som innlemmet menneskerettighetserklæringen av 1968 og Helsingforserklæringen i den tsjekkoslovakiske grunnlov:

– De friheter og rettigheter som garanteres av disse pakter er viktige sivilisasjonsfaktorer som progressive krefter har strebet efter opp gjennom tidene. De kan være til stor hjelp for den humanistiske utviklingen av vårt samfunn. Vi gleder oss derfor over at Den tsjekkoslovakiske sosialistiske republikk har sluttet seg til disse paktene.

– Men offentliggjøringen av dem minner oss på ny om hvor mange grunnleggende borgerrettigheter som i øyeblikket – dessverre – i vårt land kun er gyldig på papiret.

On January 6th, 1977, the Czechoslovak dissident movement published Charter 77.

In the document, Václav Havel and a group of fellow intellectuals called on the communist regime to respect human rights.

Spreading the document was considered a political crime by the regime.

🇨🇿 pic.twitter.com/d1CvbyYNIa

— Visegrád 24 (@visegrad24) January 6, 2022

Dokumentet ble i første omgang undertegnet av 240 mennesker som omfattet et sammensurium av kristne – reformvennlige kommunister som var satt på sidelinjen etter 1968 – rockere – og andre tilhørende undergrunnskulturen. 

Det tsjekkiske rockebandet The Plastic People of the Universe var nært knyttet til fødselen av Charta 77.

Plastic People of the Universe. The band that brought down a communist totalitarian regime. pic.twitter.com/uheQl0GdL6

— u.v.ray (@uvray_) October 3, 2021

Charta 77 ble uten hell forsøkt lagt frem for tsjekkoslovakiske myndigheter 6. januar 1977, men det endte med at de som møtte opp med charteret, ble arrestert av landets hemmelige politi.

Undergravning av og trussel mot statens autoritet

7. januar 1977 ble Charta 77 publisert i fire betydelige utenlandske dagsaviser – Frankfurter Allgemeine Zeitung, The Times, Le Monde og Corriere della Sera. 8. januar sto det på trykk i New York Times og Washington Post. Charteret kan i sin helhet leses her (engelsk).

Tsjekkoslovakiske myndigheter så på charteret som en undergravning av og trussel mot statens autoritet. Kommunistpartiets avis Rudé Právo advarte om at «de som ligger på skinnene for å stoppe historiens tog» må forvente å få benene kuttet av.

Charteret var utformet av de beste opposisjonelle hoder og så sofistikert skrevet, at om det skulle blitt offentliggjort «ville det store flertall av den tsjekkoslovakiske offentlighet ikke forstå hvilke farer det representerte».

Et oppkomme av antistatlig tankegods

Charteret ble en plattform for dissidenter og bidro til dannelsen av en samlet opposisjon mot regimet. Prinsippene og ideene skissert i Charta 77 ble et grunnlag for den fredelige motstandsbevegelsen som til slutt førte til fløyelsrevolusjonen i 1989.

Blant underskriverne var Vaclav Havel, Jiří Hájek, Pavel Kohout og Jan Patočka. De – og mange av deres medunderskrivere – ble trakassert og fengslet av det hemmelige politi. Men Charta 77 ble et samlingspunkt for motstanden mot regimet og – spesielt i Vesten – selve symbolet på kommunistiske dissidenter.

Petr Pithart som idag er 82 år, var en av undertegnerne. Han forteller at alle charterunderskriverne fikk føle regimets vrede, om enn «indirekte».

– Vi ble alle på den ene eller annen måte eksistensielt rammet. Vi mistet jobbene våre, førerkortene og pass. Barna våre ble utelukket fra utdannelse. Noen ble tvunget til å forlate landet, men ingen ble tiltalt for å ha signert selve charteret. Det var så kunstferdig skrevet at ingen ble låst inne for å faktisk å ha signert det, ikke engang Havel. Charteret reddet i bunn og grunn nasjonens sjel.

Charter 77, the most significant protest petition in Czechoslovakia in the Communist period, was published 45 years ago, on January 6, 1977. The document called on the government to adhere to its international human rights commitments.https://t.co/IekoKf11oh

— British/Czech/Slovak (@B_C_S_A) January 6, 2022

Havel var med på å lede de ikke-voldelige demonstrasjonene som veltet kommunistene i 1989. Han ble Tsjekkoslovakias president da landet ble demokratisk. 

Fremdeles aktuelt

Charta 77 er fortsatt idag et viktig symbol på politisk motstand, mot og kampen for menneskerettigheter, frihet og rettferdighet. Det kan påminne oss om hvordan gruppers og enkeltpersoners sivilt mot kan utfordre undertrykkende regimer den dag idag.

My article on the unpredictability of political revolt & the power of hope as embodied in the publication of Charter ‘77 in 1977, shows this historic event to be more relevant today than ever before.

Do we need Charter `23?https://t.co/D26Qhr8ipB pic.twitter.com/aZy6fOFGUd

— Reimagining Politics (@MeurerCommunity) May 4, 2023

January 6 – 1977: Charter 77 is published in the ČSSR. The document criticizes the gov’t for failing to follow its own 1960 constitution & the 1975 Helsinki Final Act. The ČSSR regime reacts with force; many of the 242 signatories become post-Communist leaders in 1989. #OTD pic.twitter.com/4Wv9y9HKrG

— LorenzLuthi (@LorenzLuthi) January 6, 2021

Kjøp «Usikker vitenskap» av Steven E. Koonin som papirbok og/eller som e-bok.

Kjøp Susanne Wiesingers bok «Kulturkamp i klasserommet»!  Du kan også kjøpe den som e-bok.